torsdag 22 september 2016

The FSB wants to decipher Russia’s Internet traffic


September 21, 2016

In the framework of implementing Russia's new anti-terror legislation, the so-called Yarovaya's law, the country's Security Service - the FSB - is discussing the possibility of decoding and analyzing the Internet traffic of Russia's citizens with the Ministry of Communications and the Ministry of Industry, reported the newspaper Kommersant on Wednesday, citing several informed sources.

The FSB, said the sources, is considering decoding all Internet traffic in real time and analyzing it based on key parameters. According to the plan, the other agencies would offer assistance in further deciphering the traffic of those users who attract the attention of law enforcement.

One of the methods by which the FSB may choose to actualize its plan involves the installation of MitM-attack (Man in the Middle) equipment. Such equipment, said the source of the newspaper, intercepts and decrypts traffic as it leaves the server and re-encrypts it using an SSL-certificate issued by the Russian Certification Authority before forwarding it to the user. The FSB may also choose to use DPI systems (Deep packet inspection), which are now used by Russia's operators to filter websites included on the list of banned websites compiled by the country's Internet surveillance watchdog Roskomnadzor.

The Ministry of Industry declined to comment upon being contacted by the Kommersant, and the FSB and the Ministry of Communications have yet to respond to the newspaper's request.

Russia's new anti-terror law, spearheaded by Duma deputy Irina Yarovaya and Federation Council member Viktor Ozerov, grants the government sweeping new powers to combat broadly-defined terrorism and extremism, and saddles Russia's telecoms industry with onerous new regulations that include storing copies of all telephone and Internet conversations.

onsdag 21 september 2016

Misstänkt ryskt spionage ökar i norra Sverige


20 september 2016

Flera rapporter om misstänkt ryskt spionage och uppsökande verksamhet riktat mot enskilda soldater i norra Sverige har uppdagats den senaste tiden. Nu uppmanar Försvarsmakten sina anställda att vara extra vaksamma.

– Varje vecka är det någon säkerhetshändelse som skett av mycket stor eller liten art, säger Mikael Frisell, chef vid Militärregion nord.

Det handlar främst om misstänkt spionage vid militära skyddsobjekt och vid militär verksamhet som exempelvis övningar. Men också om uppsökande verksamhet riktat mot soldater och gruppbefäl via sociala medier eller närkontakt i verkliga livet, berättar överste Mikael Frisell, som är chef vid Militärregion nord och räknar upp några exempel:

Hotades på krogen

Enligt uppgifter till SVT Nyheter Norrbotten har även en Natoofficer blivit hotad av ryssar vid ett krogbesök i samband med en Natoövning i Luleå. De ska även ha visat foton på hans familj och krävt specifik information om Natoövningen.

– Jag kan säga så här att under det stora flygövningen Ace i Norrbotten så fick jag en säkerhetsrapport att en individ hade blivit kontaktad men mer än så vill jag inte uttala mig, säger Mikael Frisell.

Men det låter som ganska amatörmässiga metoder för att komma åt information, hur ska man tolka de här tillvägagångssätten?

– Allt syftar nog till att påverka vår verksamhet och våra individer och man gör det både öppet och dolt. Det handlar nog om att visa att vi är här och vi ser och vet vad ni gör, säger Mikael Frisell.  
                      
Skärper vaksamheten

Försvarsmakten har nu gått ut internt bland personalen med en uppmaning om extra vaksamhet mot misstänkt ryskt spionage. Och i framtiden kan det även bli aktuellt med en telefontipslinje dit allmänheten kan ringa om de sett något avvikande eller misstänksamt kring militära skyddsobjekt eller militär verksamhet, precis som man nyligen infört i sydsverige.
– Alla måste börja inse att det är så här det ser ut nu, att det här faktiskt sker i Sverige och vi måste ta det på största allvar, säger Mikael Frisell.

– Spioneri är en realitet, det har vi att förhålla oss till. Det är inget att förvånas över, säger försvarsministern Peter Hultqvist (S) till SVT.

Närmanden på Gotland

Även på Gotland ska militärpersonal ha utsatts för närmanden, enligt Svenska Dagbladet. Närmandena ska ha skett i samband med beredskapskontroller och flygvapenövningar. 
  
– Det har visats intresse för deltagande förband. Personer med utländskt registrerade bilar har närmat sig soldater och ställt olika typer av frågor om verksamheten, säger överstelöjtnant Hans Håkansson till tidningen. 

När SVT Nyheter senare sökte Håkansson för en kommentar sa han att högkvarteret inte uppskattade att han hade uttalat sig och att det var bäst att vända sig direkt dit för en kommentar.

tisdag 30 augusti 2016

Hylles i Russland etter utkastelsen fra Norway Cup


25. august 2016

MOSKVA/OSLO (NRK): Det russiske laget som ble utestengt fra Norway Cup, etter at de gikk til angrep på et norsk lag, hylles nå i Russland for sin oppførsel.

Slag, spark og utestengelse fra Norway Cup ble resultatet for det russiske guttelaget Cosmos da de møtte Herd fra Møre og Romsdal sitt G14 sjuerlag i 16.-delsfinalen i sommer.

Når får guttene som gikk til angrep uventet støtte.

I tråd med russiske tradisjoner

På den offisielle nettsiden til Stavropol by i Russland får det russiske laget ros for sin oppførsel. Under et stort bilde sammen med ordføreren og treneren for laget, står det at man føler med laget og det spillerne opplevde i Oslo

«Deres oppførsel viser at guttene er oppdratt på en riktig måte, og i tråd med de beste russiske tradisjoner og med kjærlighet til fedrelandet» står det på nettsiden.

Det som skjedde under kampen i sommer, var ifølge vitner og treneren til Herd at Herd hadde skåret et par mål og ledet kampen. Det falt ikke i god jord hos de russiske laget.

– De russiske spillerne ble mer og mer irritert og aggressive, og spillingen så mer ut som overfall enn vanlige taklinger, sa trener for Herd, Trond Lervik til NRK i sommer.


Gikk til angrep

Selve angrepet startet med at den russiske keeperen skal ha sparket ned en av Herd-spillerne etter corner. Keeperen fikk rødt kort og måtte forlate banen.

Godt ut i kampen bestemte keeperen seg tydelig for å ta hevn. Han skal ha styrtet ut på banen for å sparke ned en ny spiller. Da blåste dommeren av kampen, men da Herd- spillerne skulle forlate banen, skal flere ha blitt angrepet av det russiske laget med slag og spark.

Da politiet kom for å snakk med det russiske laget, hadde de stukket av.

Laget Cosmos ble så utestengt fra Norway Cup, de ble også ilagt en bot på 2000 kroner.

Føler seg forfulgt

Russerne har et annet syn på det som skjedde enn de norske spillerne. De hevder noen ropte «russiske svin» til dem slik at de ble provosert.

Nå forklarer ordføreren i Stavropol guttenes oppførsel med at de er villige til å stå opp for å forsvare byen, fylket og landet.

For mange i Russland fremstår laget som helter. Og som et eksempel på den måten russiske idrettsmenn opplever at de blir straffeforfulgt over hele verden.

Det gjør det ikke lettere å akseptere utvisningen når klubben tidligere har vunnet Norway Cup fire ganger av de totalt 18 gangene de har hatt deltakende lag der.

Ryssland har spärrat in krimtatarisk aktivist på psykiatrisk klinik


27 augusti 2016

Ryska myndigheter på Krim hindrar tataraktivisten Ilmi Umerov från att få den medicinska vård han behöver, säger advokaten Mark Fejgin till SvD. I stället har han spärrats in på ett psykiatriskt sjukhus.

Människorättsorganisationen Human Rights Watch vädjar att Umerov omedelbart släpps fri.

MOSKVA. Aktivisten och krimtataren Ilmi Umerov är sedan den 18 augusti 2016 ofrivilligt inspärrad på ett psykiatriskt sjukhus, rapporterade människorättsorganisationen Human Rights Watch på fredagen 26 augusti.

– Det är väldigt olyckligt att dissidenter fortfarande kan spärras in på psykiatriska sjukhus. Man försöker tysta och diskreditera deras kamp genom att avlägsna dem. Jag är bestört över att en erfaren aktivist som Ilmi Umerov har drabbats, säger utredaren för Europa och Centralasien, Tanja Cooper, på Human Rights Watch i Moskva till SvD.

Att spärra in människor vars åsikter man inte håller med om var en beprövad metod som användes mot dissidenter under sovjettiden.

Ilmi Umerov, 59, var tidigare chef för stadsdelsförvaltningen i Bachtjisaraj på Krim. Han har också varit vice ordförande för krimtatariska parlamentet Medzjlis. Sedan ryska styrkor annekterade Krim i februari 2014 har Umerov varit en frispråkig kritiker mot den ryska administrationens förföljelse av krimtatarer, en etnisk minoritet som öppet motsatte sig Rysslands annektering av Krim.

I Ryssland anses det krimtatariska parlamentet Medzjlis vara en extremistisk organisation, enligt ett beslut från Högsta domstolen på Krim i april 2016, något som Krimtatariska aktivister har överklagat.

Den ryska säkerhetstjänsten FSB grep Umerov i maj 2016. Tidigare i våras gav han en intervju till den enda krimtatariska tv-kanalen ATR, som har fått lämna Krim och tvingats flytta till Kiev.

Det var inte första gången Umerov höjde sin röst mot Rysslands agerande på Krim. Det var efter intervjun med ATR som FSB konstaterade att han hotade Rysslands territoriella integritet.

"Det är viktigt att Ryssland lämnar Krim, Donbass och Luhansk, om det bara var möjligt att återställa Ukrainas tidigare gränser ..." står det i transkriberingen av intervjun som citeras av Human Rights Watch.

En av Umerovs jurister, Mark Fejgin, säger att FSB förflyttade Umerov från ett sjukhus i Simferopol till ett psykiatriskt sjukhus i samma stad den 18 augusti för att genomgå en psykiatrisk utredning. Innan han förflyttades fick han bland annat uppsöka läkarvård för sitt höga blodtryck.

Enligt Human Rights Watch fick dottern, Ayshe Umerova, inte besöka sin far när han förflyttades. De säger att Umerov börjat må sämre på kliniken, att han inte får den medicinska vård han behöver, något som bekräftas av hans advokat Mark Fejgin som också är orolig för hans hälsa.

– FSB har gjort så att han inte får nödvändig vård, hans tillstånd riskerar att försämras på kliniken i väntan på den psykiatriska utredningen. Han lider av Parkinsons sjukdom, diabetes, högt blodtryck och allvarliga hjärtproblem, säger Mark Fejgin, och betonar att EU-ledare borde uppmärksamma Umerovs situation. Han berättar att han ska träffa Umerov på måndagen 29 augusti igen.

Human Rights Watch kräver att ryska myndigheter släpper Umerov och att han får uppsöka medicinsk vård.

– Ryssland är skyldiga att följa lagen om mänskliga rättigheter på Krim. Vi vädjar till ryska myndigheter att omedelbart släppa Umerov från den psykiatriska kliniken, och släppa anklagelserna om separatism mot honom, säger Tanja Cooper.

Sedan Rysslands annektering av Krim har utrymmet för det fria ordet och mötesfriheten krympt dramatiskt. Medier på Krim har stängts ned, och offentliga sammankomster som markerar historiska händelser, såsom årsdagen av deportationen av krimtatarer under sovjettiden, har förbjudits.

SvD har talat med åklagarmyndigheten på Krim. Presstaben avvaktar med att ge en kommentar tills de har utvärderat informationen från Human Rights Watch och undersökt situationen. Åklagaren Natalija Vladimirovna Poklonskaja kunde inte ta emot frågor via telefon då hon befinner sig på semester.

Krimtatarernas motstånd mot annekteringen

Krimtatarer är en turkisktalande, muslimsk etnicitet som har bott på Krim i hundratals år. 2014 stod de för cirka 12 procent av Krim befolkning på två miljoner.

Till skillnad från Krims etniska ryska majoritet gjorde de flesta tatarerna motstånd mot Rysslands annektering av halvön i februari 2014. Hundratals muslimer greps, förhördes och fick böter för att blockera vägar under protestmöten. Lokala krimtatariska ledare har förvisats och demonstrationer förbjudits.

Flera aktivister uppges ha kidnappats och misshandlats sedan annekteringen. Enligt medieuppgifter till Al-Jazira från människorättsgrupper fanns försök att ställa två moskéer i brand.

Krimtataren Ilmi Umerov anklagas för separatism enligt del två, artikel 280 i den ryska strafflagen.

torsdag 4 augusti 2016

Russian teen footballers viciously attack Norway rivals


August 3, 2016

A Russian team has been banned from the world’s largest teen football tournament after beating up a rival Norwegian team so badly that police were called in.

In a press release issued on Wednesday, the organisers of Norway Cup, an international football tournament for boys aged 10-19, said that Russia’s SPK Cosmos team would be fined 2,000 Norwegian kroner ($240) and would be banned from the tournament. 

Trond Lervik, the coach for Norway's Herd team, told Dagbladet newspaper that the Cosmos team had launched an attack after one of their players, who had been earlier sent off with red card for a violent tackle, ran back onto the pitch and karate-kicked one of the Norwegian boys. 

The other Russian boys then began beating up their Norwegian rivals, continuing even after the panicking referee blew the whistle to call off the match. 

“They stormed towards our players and beat them up. It was a real fight. We way rushing in to get them out of the way,” Lervik said. 

The police were called but by the time they arrived the Russian team had already left. 

Rune Hekkelstrand from the Oslo police confirmed that the Russian team appeared to have been “very aggressive”. 

“Several of the boys had black eyes, and one had a possible broken rib, but this has not been confirmed by paramedics,” he said. 

Lervik said that from the very start the Russian boys, who were unusually large and well-built, had performed tackles which “resembled assaults”. 

“We knew from other teams that had met them that they played very tough, but we never thought it would go this far. We are shocked by what has happened,” he told Norway’s Sunnmørsposten newspaper. 

Norway Cup’s independent judges ruled that Herd had won the game 3:0. 

fredag 29 juli 2016

Ryssland idag

The Daily Vertical: The Kremlin's War on Women


July 28, 2016

There's a couple disturbing things that may have escaped everybody's attention amid all the excitement this week.

Federation Council deputy Yelena Mizulina has just submitted draft legislation to Russia's parliament that would decriminalize domestic violence.

And days earlier, Anton Tsvetkov, a senior official with Russia's Civic Chamber warned women that they could face criminal charges if they use excessive force in resisting rape attempts.

Yeah, you heard that right. 

So Vladimir Putin's regime long ago declared war on gays and lesbians. And now, it appears, it's declaring war on women.

But this isn't happening in a vacuum. The Kremlin's moves to decriminalize wife beating and prevent women from resisting rapists is happening amid rising awareness of sexual violence.

Earlier this summer, Ukrainian social activist Anastasia Melnichenko shared her experience with sexual violence under the hashtag #янебоюсьсказати -- Ukrainian for #IAmNotAftaidToSay. 

And she encouraged others to break taboos and do the same.


The hashtag took off, not just in Ukrainian but in its Russia version -- #янебоюсьсказат --as well. 

The online campaign sparked widespread public discussion and exposed the extent of the problem in both countries.

But such discussion has not been welcomed by the Russian authorities, who profess to champion so-called traditional values and distrust civic activism of any kind.

And they probably weren't enamored with the fact that the #IAmNotAftaidToSay movement originated in a Ukrainian civil society the Kremlin abhors. 

So rather than deal with the problem, the Kremlin has apparently opted to double down on the status quo.

Brian Whitmore

fredag 1 juli 2016

Russian fined for reposting that the USSR & Nazi Germany invaded Poland


July 1, 2016

37-year-old Vladimir Luzgin has been convicted and fined 200 thousand roubles for reposting on his social network page a text which correctly states that the Soviet Union, in collaboration with the Nazis, invaded Poland in 1939.  A Russian prosecutor claimed and a court in Perm accepted that Luzgin was guilty of posting “knowingly false information”.

Kommersant reports that Luzgin is the first person in the Perm region (and probably in Russia) to face criminal prosecution under a highly controversial law envisaging anything from fines to five years’ imprisonment for so-called ‘rehabilitation of Nazism’.  The law, signed by President Vladimir Putin in May 2014, was an earlier opus from Yelena Yarovaya, co-author of a recently adopted and terrifying repressive ‘anti-terrorist bill’. 

The law claims to be aimed at opposing the glorification of Nazism and distortion of historical memory.  The renowned Sova Centre disagrees and believes its aim is to prohibit historical discussion. 

In fact, the Perm ruling effectively criminalizes mention of inconvenient historical fact.  The article “15 facts about Banderites, or what the Kremlin is silent about” contains some contentious assertions about the Ukrainian nationalist leader Stepan Bandera and the Ukrainian Insurgent Army [UPA], and is certainly not expressed in the language historians would use.  Luzgin, however, was mainly prosecuted over the following:

The communists and Germany jointly invaded Poland, sparking off the Second World War.  That is, communism and Nazism closely collaborated, yet for some reason they blame Bandera who was in a German concentration camp for declaring Ukrainian independence”. 

The prosecution claimed that this contradicted “facts established by the Nuremberg Tribunal”.  The reference to the Nuremberg Trials was doubtless intended to give the law some respectability, but only accentuates the absurdity of the situation.  Any reputable historian will confirm that the Soviet Union invaded what was then Poland on September 17, 1939. 

They could hardly deny it when the Molotov-Ribbentrop Pact and its secret protocols carving up Poland between the Soviet Union and Germany have long been public knowledge. 

Yet the dean of the Perm University’s History Faculty Alexander Vertinsky still appeared as a witness for the prosecution and claimed that the material contained “statements that do not correspond with the position accepted at international level”.

Even if the statements which Luzgin only reposted on his personal VKontakte page had been incorrect, the criminal prosecution would be extremely disturbing. 

Given that Luzgin has effectively been convicted of reposting facts that Putin’s Russia prefers to whitewash, but which it cannot change, the court trial is chilling. 

The ruling was unfortunately not surprising given the direction Putin’s Russia has been moving, towards whitewashing the crimes committed by bloody dictator Joseph Stalin and further restricting access to archival documents. 

In parallel with its military aggression against Ukraine, the Kremlin has been trying to reinstate the Soviet narrative about the Second World War in which details of the first almost 2 years during which the Soviet Union was Hitler’s ally are blurred, and the collaboration justified. 

At a press conference with German Chancellor Angela Merkel on May 10, 2015, Putin defended the Molotov-Ribbentrop Pact, claiming that the Soviet Union was being left to face Hitler’s Germany by itself.   Russia’s culture minister Vladimir Medinsky called the pact a "colossal achievement of Stalin’s diplomacy."  

Things got even worse soon afterwards.  On September 20, 2015, Russia’s ambassador to Venezuela Vladimir Zayemsky claimed that the Soviet Union did not invade Poland on September 17, 1939 and that it was in fact Poland, not the USSR, that collaborated with Nazi Germany.  He wrote that “the alleged invasion by Soviet forces of Poland in 1939 is a lie” and went on to claim that although Poland was the first victim of WWII, it tried to be “Hitler’s faithful ally” in the period before the War.  “It was Warsaw’s pro-fascist stand which made a treaty of cooperation between the USSR, Czechoslovakia and France impossible”, he alleged.  The same offensive attempts to rewrite history were presented by Russia’s ambassador to Poland Sergey Andreyev a few days later, speaking on Polish television. 

Andreyev claimed that the Soviet invasion on September 17 had not been an act of aggression, but a defensive act to ensure the security of the USSR.

An argument eerily close to Putin’s attempts to justify Russia’s invasion and annexation of Crimea in 2014. 

Halya Coynash

Big Putin is watching you


29. Juni 2016

Ein neues russisches Gesetz soll den Anti-Terror-Kampf stärken. Nebenbei erlaubt es auch die Massenüberwachung durch den Geheimdienst. Experten zweifeln, ob sich das Gesetz technisch umsetzen läßt.

Ein neues Gesetz soll die Menschen in Rußland zu gläsernen Bürgern machen – Präsident Wladimir Putin muß es nur noch unterzeichnen.

Edward Snowden, der ehemalige Mitarbeiter des US-Geheimdienstes NSA, ist aus einem Land geflohen, das er wegen seiner Massenüberwachung kritisierte. Nun wird ironischerweise Rußland, das Land, das dem Whistleblower Asyl gewährte, eine Massenüberwachung einführen, die – sollte sie vollständig umgesetzt werden – vergleichbare Programme anderer Staaten weit übertrifft.

Snowden kritisierte am Wochenende das russische "Big-Brother-Gesetz" per Twitter als eine "nicht umsetzbare, nicht zu rechtfertigende Verletzung der Rechte", das Gesetz dürfe "nie unterschrieben werden".

Einen Ratschlag, den die russischen Behörden geflissentlich ignorierten: Der Föderationsrat, die obere Kammer des russischen Parlaments, stimmte am Mittwoch für das entsprechende Gesetzespaket. Die untere Kammer hatte es bereits am vergangenen Freitag verabschiedet, jetzt muß das Gesetz noch von Rußlands Präsident Wladimir Putin unterzeichnet werden.

Gläserne Bürger in einem Überwachungsstaat

Formell geht es um die Verschärfung von Anti-Terror-Maßnahmen. Doch die neuen Regeln könnten einen Überwachungsstaat erschaffen, in dem jeder zum gläsernen Bürger wird: Das Gesetz verpflichtet russische Mobilfunkanbieter und Internet-Provider dazu, die Inhalte aller Telefonate sowie alle Nachrichten, Bilder und Videos, die Nutzer austauschen, sechs Monate lang zu speichern.

Dem russischen Geheimdienst müssen sie jederzeit Zugriff darauf gewähren. Metadaten sollen drei Jahre lang gespeichert werden, der Geheimdienst soll außerdem Zugang zu verschlüsselter Kommunikation erhalten. IT-Firmen und Experten zweifeln jedoch daran, daß dieses Gesetz technisch und wirtschaftlich überhaupt umsetzbar sei.

Die Verschärfung der Anti-Terror-Maßnahmen erfolgte in den letzten Arbeitstagen des aktuellen Parlaments, die Verabschiedung verlief dementsprechend hastig. Kurz vor der zweiten und dritten Lesung wurden noch höchst umstrittene Punkte aus dem Entwurf entfernt, die in einigen Fällen den Entzug der russischen Staatsbürgerschaft und Ausreiseverbote vorsahen.

Menschenrechtler kritisieren weitere Aspekte des Pakets. So werden Personen, die von der Vorbereitung bestimmter Verbrechen wissen, aber die Behörden nicht informieren – etwa bei einem Terroranschlag oder einem "bewaffneten Aufstand" – mit bis zu einem Jahr Gefängnis bestraft. Für "Anstiftung" zu Massenunruhen wird eine Haftstrafe von fünf bis zehn Jahren eingeführt.

Das neue Gesetz sieht zudem verschärfte Strafen vor für extremistische Tätigkeiten und Rekrutierung vor. In der Vergangenheit nutzten russische Behörden die Anti-Extremismus-Gesetze bereits häufig, um nicht nur gegen Terroristen, sondern auch gegen Regimekritiker vorzugehen.

Mobilfunkanbieter fürchten Verluste über Jahre

Vor der Abstimmung hatten die vier größten Mobilfunkanbieter Rußlands einen gemeinsamen Brief an die Vorsitzende des Föderationsrates, Valentina Matwijenko, verfaßt, mit der Bitte, das Gesetz abzulehnen. Sie schätzten die Ausgaben für Bau und Instandhaltung von entsprechenden Datenzentren auf rund 30 Milliarden Euro.

Für die Mobilfunkanbieter würde das Verluste für mehrere Jahre bedeuten. Sie verweisen darauf, daß es in Rußland derzeit keine Technologie gibt, um Daten in diesem Umfang zu verwalten und in ihnen nach Informationen zu suchen.

Die entsprechende Software müßte bei ausländischen Herstellern eingekauft werden. Die Bedenken der Branche sind, daß Entwicklungen für mehrere Jahre gestoppt werden, die Tarife für die Nutzer steigen und dabei die Qualität sinke, sollten die Überwachungsmaßnahmen umgesetzt werden.

Die Gesetze seien "sinnlos und absolut nicht umsetzbar", sagte Andrej Soldatow, ein russischer Investigativjournalist und Experte für Geheimdienste und Überwachung. Als Hindernis nennt er etwa die Ende-zu-Ende-Verschlüsselung, die in Nachrichtendiensten wie WhatsApp oder iMessage auf Apple-Geräten aktiv ist.

Dem neuen Gesetz zufolge müßten Betreiber solcher Messenger-Dienste dem russischen Staat Schlüssel geben, um die Nachrichten zu entziffern. Dazu sind sie aber bei einer Ende-zu-Ende-Verschüsselung rein technisch nicht in der Lage. "Theoretisch dürfen dann in Rußland gar keine iPhones benutzt werden", sagte Soldatow.

"Das Ziel ist, Internetunternehmen einzuschüchtern"

Pawel Durow, der russische Gründer des Messengers Telegram, erklärte bereits, dass er sich nicht ans neue Gesetz halten werde und die russischen Behörden keinen Zugang zu den verschlüsselten Nachrichten bekämen. Der russische Staat könne ihn kaum dazu zwingen, es sei denn, Telegram und ähnliche Messenger würden in Rußland komplett verboten.

Und sogar der russische Telekommunikationsminister Nikolai Nikiforow gibt zu, daß der Teil des Gesetzes, der die Verschlüsselung betrifft, schwer umzusetzen sei. Das Parlamentskomitee, das den Entwurf vorbereitet hat, habe sich nicht einmal die Position des Ministeriums angehört, kritisierte der Minister. "Es wird ernsthafte Fragen bei der konkreten Anwendung geben", sagte Nikiforow. Das Gesetz werde eine ganze Reihe von Zusatzanträgen brauchen.

Der Journalist Soldatow zweifelt daran, daß das Gesetz am Ende tatsächlich in Rußland umgesetzt wird: "Das Ziel ist, Internetunternehmen einzuschüchtern." Denn russische Mobilfunkanbieter und Internet-Provider kooperieren bereits jetzt schon mit dem Staat und müßten bereits seit Jahren dem Geheimdienst Zugang zu ihren Netzen gewähren. Das Ziel des Gesetzes seien also ausländische Unternehmen.

Stärkere Kontrolle von Facebook, Twitter und Google

Rußland versucht nicht zum ersten Mal, Unternehmen wie Facebook, Twitter oder Google stärker zu kontrollieren. Im vergangenen September trat ein Gesetz in Kraft, das IT-Firmen dazu verpflichtet, Daten russischer Staatsbürger auf Servern zu speichern, die sich physisch in Rußland befinden.

Diese Regeln waren praktisch nicht umsetzbar. Facebook und Twitter führten zwar Gespräche mit russischen Behörden, doch haben sie ihre Server bis jetzt nicht nach Rußland verlegt.

"Seit dem vergangenen Jahr verstößt Facebook faktisch gegen russisches Recht", sagte der Journalist Soldatow. Das könnte als Anlaß dienen, um die Arbeit des Unternehmens in Rußland zu stoppen: "Es wäre eine politische Entscheidung, Facebook in Rußland zu verbieten, doch bis jetzt ist niemand dazu bereit, sie zu treffen."