måndag 20 juni 2016

Slik angriper Russland tyskerne: Hacking, falske nyheter og forbindelser til ytre høyre


19. juni 2016

I Tysklands nye sikkerhetspolitiske retningslinjer går Russland fra å være «partner» til «rival», ifølge en lekkasje i Die Welt. Forholdet mellom Europas to stormakter er iskaldt.

Flere russlandskjennere mener nå at Russland driver en «hybridkrig» mot Tyskland, altså kommer med målrettede ikke-militære angrep. Formålet skal være å destabilisere landet og det ultimate målet å styrte Angela Merkel, slik for eksempel Ruth Forsyth i tenketanken Atlantic Council formulerer det.

Forholdet mellom de to stormaktene i Europa setter dagsorden utover sommeren. Først skal EUs sanksjoner mot Russland på grunn av Ukraina-krigen forlenges med et halvt år, noe som sannsynligvis går igjennom på EU-toppmøtet i slutten av juni. 8–9 juli er det NATO-toppmøte i Warszawa, et møte der nettopp problemene med den store naboen i øst blir hovedtemaet.

For første gang siden den kalde krigen har Tyskland vedtatt å øke bevilgningene til eget forsvar, noe som ikke minst har sammenheng med Putins politikk.

Her er noen eksempler på hvordan Russland lager trøbbel for tyskerne:

Hacking:

I fjor ble Forbundsdagen utsatt for cyberangrep og måtte sette opp hele sitt datasystem på nytt i etterkant. I vår ble partisentralen til Merkels kristeligdemokratiske parti CDU rammet. De ble advart av tyske sikkerhetsmyndigheter i forkant.

Hackergruppen som antas å stå bak begge angrepene, er kjent som «Sofacy» eller «APT 28», skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung. Gruppen skal stå i tett forbindelse til den russiske staten.

Pleier forbindelser til nasjonalister og høyreorienterte:

Russiske flagg er observert under Pegida-demonstrasjoner. Det nye høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland har markert seg som spesielt russlandsvennlig.

Nestleder Alexander Gauland har blant annet hatt møte med Putins personlige sekretær og den beryktede Kreml-nære-ideologen Alexander Dugin. Tidligere i vår avslørte Der Spiegel at ungdomspartiet til AfD, Junge Alternative, har inngått et forbund med ungdomspartiet til Putins parti Forent Russland.

AfD-representant i Europaparlamentet Marcus Pretzell har også besøkt Krim med russisk visum for å delta i et møte med russiske politikere, ifølge Huffington Post.

Hemmelig «hær»:

300 menn skal ifølge tidligere Moskva-korrespondent for Focus, Boris Reitschuster, være identifisert av tyske hemmelige tjenester som en slags paramilitært nettverk for Putin i Tyskland.

Reitschuster skriver om dette i boken Putins verdeckter Krieg, Putins skjulte krig. Bild fulgte opp med en artikkel om "hæren" som skal være en slags sovende gruppe, klar til å slå til hvis det trengs. De fleste av de 300 skal ha bakgrunn fra skolene der det undervises i den russiske kampsporten Systema.

Også folk knyttet til Putins beryktede MC-gjeng Nattulvene, tidligere DDR-elitesoldater sovjetiske/russiske veteranforbund og kriminelle bander skal tilhøre nettverket.

Desinformasjon:

Det mest berømte eksempelet på russisk desinformasjon i Tyskland er «Lisa»-saken i vinter. Den førte også til at tysk etterretningstjeneste på oppdrag fra Merkels kontor etterforsker russisk desinformasjon i Tyskland.

Et annet element i desinformasjonskampanjer er de såkalte trollfabrikkene der folk lønnes av den russiske staten blant annet for å kommentere i sosiale medier. Herfra spres også falske nyheter. Russiske statsmedier er dessuten godt representert på tysk i form av nyhetsportalen Sputnik.de og TV-senderen Deutsch.rt.de

Åpen dør til Tsjetsjenia?

Tallet på asylsøkere fra Tsjetsjenia til Tyskland har økt betraktelig i vår, bekrefter det tyske innenriksdepartementet overfor Die Welt. Ifølge departementet er det ingen ytre årsaker til dette, men representanter for sikkerhetsmyndighetene skal være bekymret for at russerne vil «åpne døren til Tsjetsjenia» for å demonstrere sin makt. Foreløpig er det økningen mer en antallet som bekymrer, mellom mai og januar ankom drøyt 2200 tsjetsjenere.

Det dramatisk forverrede forholdet til Russland vises også i at landet har skiftet status i den nye risikoanalysen for nasjonal sikkerhet som er under forberedelse i Berlin.

I den forrige, som stammer fra 2006, ble Russland kalt «partner». Nå betegnes de som en rival, skriver avisen Die Welt som har fått tak i innholdet i den såkalte hviteboken (skrevet av Forsvarsdepartementet, journ.anm.) som skal vedtas av Merkel-regjeringen før sommerferien.

Her heter det også at den tyske regjeringen er spesielt bekymret for russernes «hybride instrumenter som målrettet skal viske ut grensen mellom krig og fred».

Nestleder i Forbundsdagens utenrikskomité, sosialdemokraten Franz Thönnes, vil ikke kommentere «hviteboken» siden det fortsatt er et regjeringsinternt dokument. Men på spørsmål om hvorvidt Russland er en trussel for Tyskland, svarer han på epost at "Russland er for tiden en på alle måter politisk og strategisk utfordring." Han lister opp følgende problemer:

  • De enorme militæraktivitetene og demonstrative øvelser
  • Provoserende aksjoner med militære fly uten transpondere (de kan altså ikke fanges opp av flygeledere som styrer sivil luftfart, journ.anm.) og ubåter
  • Harde retoriske angrep med henvisning til atomvåpen
  • Bruken av hybridkrig-metoder
  • Cyberangrep mot EU-medlemmer og NATO
  • Samarbeid med høyrepopulistiske bevegelser i Europa
– Dette er bestemt ikke noe som kan betraktes som å fremme sikkerheten, kommenterer han. Samtidig understreker Thönnes at det er essensielt å holde dialogen med Russland åpen. Han tror også at den såkalte «røde telefonen», altså en direkteforbindelse mellom NATOs og Russlands militære ledelser som nylig ble vedtatt gjeninnført, vil bidra til å minimere risikoen som kan oppstå på grunn av manglende informasjon og overreaksjoner.

– Hovedlinjen bør være så mye sikkerhet som nødvendig, og så mye dialog og samarbeid som mulig, for å opparbeide den tapte tilliten igjen, skriver Thönnes.

Russland prøver "å skape en atmosfære av samhandling"

«Hviteboken» har fått mye omtale i russiske statlige medier og Kreml var raskt ute med sin bekymring over omtalen av Russland:

– Dette vil være en åpenbar misforståelse, sa Putins pressetalsmann Dmitri Peskov, og hevdet at Russland utelukkende prøver «å skape en atmosfære av samhandling og gjensidige samarbeid på det europeiske kontinentet».

Tysklands ambassadør i Russland, Rudiger von Fritsch, forsøkte å dempe inntrykket:
– La oss ikke bry oss om propaganda og heller jobbe sammen med våre store prosjekter, sa han i det tysk-russiske forumet dagen etter, ifølge Interfax. von Fritsch omtalte lekkasjen som «bare spekulasjoner».

– Dokumentet er jo ikke publisert.

– Tyskland er mer falk enn due

– Stemningen i Tyskland overfor Russland har forandret seg veldig de siste tre årene. Skepsisen særlig mot Putin er økt. Tyskland er nå mer en falk enn en due, sier Andreas Umland, tysk russlandsekspert ved Institutt for euroatlantisk samarbeid i Kiev.

Han ville ikke betegne det russerne driver med overfor Tyskland som hybridkrig.

– Det er en god betegnelse på hva Ukraina er utsatt for, men når det kommer til Tyskland handler det mest om informasjonsforvrengning og propaganda.

Umland tror verken på at Tyskland er noe spesielt utsatt land i EU eller at det er noe uttalt mål i Kreml å ville styrte Angela Merkel.

– Men Merkel var jo vennligere innstilt til Putin før. Avgangen hennes ville blitt sett på som noe positivt.

Han påpeker også at det må skilles mellom hva som er russisk innenrikspolitikk og hva som er rettet utover. «Lisa»-saken og all den forvridde skremselspropagandaen om hvordan Tyskland står på randen av sammenbrudd på grunn av flyktningkrisen, er beregnet på russerne selv.

– Har Tyskland noen god strategi for å møte de russiske angrepene?

– Tidligere hadde man ikke det, det var for mange som var opptatt av å ha et godt forhold til Russland. Nå er de mye mer realistiske og har mange gode motaksjoner.

Umland er ellers skeptisk til at NATO svarer på russernes militære provokasjoner militært, slik at spenningen økes i blant annet Østersjø-området.

– Slike militære svar styrker bare Putin, sier han. Etter Umlands mening burde heller NATO og Europa svare med flere sanksjoner mot russisk elite som oppholder seg i Vesten. At russisk propaganda og falske nyheter avsløres, er også essensielt.

Ingrid Brekke

I Vesten har folk begynt å gifte seg med hunder og griser, forteller den russiske programlederen


18. juni 2016

Her er propaganda og desinformasjon helt dagligdags, skriver Moskva-korrespondent Per Anders Johansen.

En del av jobben som korrespondent er også å følge TV-ruten fra Kreml. Det er en absurd, mørk og paranoid verden.

Her er noen små glimt fra mørket siste uke, i tillegg til innslaget om ekteskap mellom mennesker og dyr som ble vist av TV-kanalen Ren-TV:

På nyhetskanalen Russia 24 vises bilder av tyske soldater på NATO-øvelsen Anakonda i 2016, kryssklippet til bilder fra krigen av SS-soldater. Programlederen spør retorisk om NATO og tyskerne ønsker å erobre alt land til Svartehavet.

Så kommer en lang reportasje om nazister på marsj i Tyskland, etterfulgt av en historie om pedofile engelskmenn.

Ikke rart at mine venner i Moskva sier at jeg må slutte å se på TV.

Tyskere og russere som partnere og rivaler

Tyske diplomater fikk et sjokk da de reiste til Kaliningrad 9. mai for å feire Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland.

Lokalmedier fremstilte diplomatene som spioner, mens det tysk-russiske hus ble betegnet som en gigantisk etterretningssentral.

Tyskerne følger tettere med på hva som skjer i Russland enn noen andre i Vesten.

Derfor er debatten som pågår i Tyskland nå så viktig.

Spindoktorene i Kreml gjør hva de vil

Når Die Welt skriver at Russland nå er "rival", brukes det i Moskva til å bekrefte Kremls verdensbilde:

"Alle er ute etter russere. Selv tyskerne ser på oss som fiender nå".

NATOs siste militærøvelser i Polen gir Putin enda mer drahjelp i opinionen.
Slik spinner mediehjulet rundt og rundt.

– Vi presenterer bare et alternativt nyhetsbilde, sier Russia Today og Sputnik.

Dette handler om noe annet enn dårlig journalistikk og propaganda, som vi også finner mye av i Tyskland, USA og Norge.

Forskjellen er at spindoktorene i Kreml mangler motkrefter. De har ingen sperrer.

De kan rett og slett diktere redaktørene i ukentlige møter.

Kreml-spindoktorenes jobb er å sørge for at Putin beholder makten.

Russland bortenfor TV-skjermen

Når desinformasjonen blir for grov, er det viktig å huske at det er lysår mellom fjernsynsrutene og hverdagen i Russland.

Selv om 8 av 10 russere har TV som viktigste nyhetskilde, sier 59 prosent at de ikke stoler på det de får servert, ifølge målinger fra Levada-senteret.

Siste medietrend er at russere går tilbake til å bruke venner og familie som kilde, slik de gjorde i Sovjet-tiden.

Vanlige russere drømmer om at den økonomiske krisen skal gå over, og at de igjen skal få råd til en ferie i Italia eller Tyrkia.

Små lyspunkter som drukner

Tyskere innser at Putin ønsker et svekket NATO og EU, støtter ytterliggående høyrepartier og gjerne kunne tenke seg å bli kvitt Merkel.

Likevel mener seks av 10 tyskere at det er viktigere med gode økonomiske forbindelser med Russland, enn å være tøffe i utenrikspolitiske krangler, ifølge målingsinstituttet Pew.

Jeg tror pragmatiske politikere i Berlin vil konkludere med at tiden er inne for å holde hodet kaldt.

Dessuten er det flere små tegn på at konfliktnivået mellom Russland og Vesten sakte kan være på vei ned.

Dialogen er intensivert, politikere har begynt å snakke sammen igjen, små og store handelsavtaler blir gjort. I Ukraina har fangeutvekslingene kommet i gang.

Desinformasjonens tidsalder

I stua i Moskva fortsetter strømmen av absurde TV-nyheter. Endelig dukker Putin opp på skjermen, slik jeg vet han gjør i hver eneste sending.

Som TV-seer puster jeg nesten lettet ut.

Han fremstår som et reflektert og ansvarlig menneske som redder meg fra kaoset.

Slik er det å være putinifisert. Men det betyr ikke at jeg vil invadere Latvia i morgen.

Jeg tror desinformasjonen har større gjennomslag enn for 15 år tilbake. Det er lettere å spre en løgn når mediehusene styres av klikk og nyhetsstrømmen fra Facebook bestemmes av algoritmer.

Daglig får jeg innspill fra lesere hjemme i Norge som faktisk tror at Russia Today og Sputnik er seriøse kilder på linje med BBC, Aftenposten eller NRK.

Sakte glir vi inn i en virkelighet av kynisme og mistillit. Her har russerne vært lenge.

En verden hvor ingenting lenger er sant. Og hvor alt kan skje.

fredag 17 juni 2016

Auf dem Rückweg von der EM: Russen-Hooligans verprügeln Touristen in Köln


16. Juni 2016

In Frankreich blieb heute bisher alles ruhig – dafür haben russische Hooligans auf dem Rückweg von der EM in Köln randaliert...

Am Kölner Dom gingen die brutalen Schläger auf spanische Touristen los. Ein Spanier erlitt dabei einen Nasenbeinbruch, ein anderer wurde leicht verletzt.

Damit setzen die Russen-Schläger ihre brutale Tour fort. Am Samstag hatten sie sich in Marseille heftige Auseinandersetzungen mit englischen Gewalttätern geliefert.

Im Schnellverfahren verhängte heute ein französisches Gericht Gefängnisstrafen von bis zu 2 Jahren gegen drei der verhafteten Russen-Hools. Nach den Gewalt-Exzessen von Marseille waren am Dienstag 43 Russen in der Nähe von Cannes festgenommen worden.

Russische Hooligans verprügeln Touristen vor dem Kölner Dom

Sieben russische Hooligans haben am Donnerstag in Köln drei Spanier angegriffen und verprügelt. Nach Polizeiangaben schlugen die Russen auf die beiden Männer und die Frau ein, als diese Aufkleber einer linksgerichteten Bewegung auf der Domplatte verteilten. Einer der angegriffenen Spanier erlitt einen Nasenbeinbruch, der andere wurde leicht verletzt. Zivilfahnder nahmen sechs Männer fest, ein weiterer soll auf der Flucht sein. Die russische Hooligans befanden sich auf der Rückreise von der EM.

Euro 2016: Russian insider reveals hooligans are ‘more than Ultras’ trained in boxing and martial arts


June 15, 2016

Exclusive: Kim Sengupta talks to a young Russian who explains how the culprits behind the Marseille thuggery are well-trained combatants unlikely ever to face sanction, and finds that some in the country are revelling in the violence.

Nikolai cannot understand why so much fuss is being made about the violence during the Euro 2016 championship. He has, he said, seen far worse. That, indeed, is the case – the young Russian had served as a “volunteer” with separatist forces in Ukraine’s  bloody civil war.

Two years ago, at the towns of Slovyansk and Kramatorsk, in rebel eastern Ukraine, Nikolai had claimed to me that he was there to distribute aid and help those injured in the fighting, rather than take part in combat himself. Now he insists that he is in France simply to watch the football and not to seek any trouble.

The French authorities have announced that 29 Russian supporters were being deported following the strife in Marseilles before and during the game with England. Uefa has also fined the Russian Football Federation and imposed a penalty of suspended disqualification.

“They are trying to kick out more than 50 people, not 29 as they are saying, and this includes women. These people were travelling with the official party. If they are after violent troublemakers don’t think they have got the proper people,” Nikolai maintains.

“The French have already stopped six people from entering the country.  There was a charter flight to Marseilles from Russia when the French wouldn’t let these six people in because they said they were some kind of hooligan bosses. This was last Friday, the day before the game with England, but English fans had already been fighting by then and blaming the French supporters.

“So why is it just the fault of the Russians? They are now saying that there may be fighting in Lille. Russia is playing in Lille, not England. We are going there, so if the English turn up there, who is responsible for the provocation? People should be careful about provocation, some people get angry when they are provoked,” he warns.

“I am not denying there are Russian supporters who like a fight and some of them were being overaggressive. That shouldn’t have happened. But that is the same with English supporters and other nationalities as well. I was in Warsaw at the last one (Euro 2012) when we were attacked by Polish fans. It was a well-organised attack, lots injured, but there wasn’t much publicity about that.”

When I first met him two years ago, back in eastern Ukraine, dressed in camouflage uniform, Nikolai – in his late twenties, of medium height, physically fit but not steroid-muscled as some of the Russian football supporters look in France – had been happy to talk about his home at a southern suburb of Moscow, his deeply held Orthodox Christian faith, his previous service in Russia’s naval infantry and his empathy with the Donbass Peoples Militia. Now in Marseilles, in T-shirt and shorts, he does not want to go into any of that, because, he is convinced “the British media want to show all Russian supporters in a certain negative way”.

Nikolai wants to stress that he is not a member of an organised football gang, but, he says, he knows about football hooliganism in Russia and the motivation of the violent Russian fans. “Maybe it’s not known in the West, but the Russian authorities are actually quite hard on the gangs now. There isn’t much fighting in the stadiums and in the cities. They now have to arrange fights outside, in the woods. They train for these fights, they do boxing, martial arts, that is why they move in formations and can carry out ambushes,” he explains.

“In Marseilles they found themselves and the English were on the same streets. That’s how trouble started. Maybe the French should have studied how fighting supporters behave. The media have also got basic things wrong. They are calling everyone ‘ultras’. But the real fighters do not call themselves anything. The ultras just do a little bit of fighting and shout a lot.”

The Russian authorities may have clamped down on football hooliganism at home, but statements by officials have overwhelmingly ranged from defending the violence to glorying in Russian machismo. The day 49 people were murdered at the Pulse nightclub in Florida, Vladimir Markin, the spokesman for the Russian equivalent of the FBI, was declaring the fault for what happened in Marseilles lay with the French police: “A proper man comes as an amazement to them. They are used to seeing ‘men’ at gay parades,“ was his view of law enforcement.

So there is no incentive for those who are taking part in  trouble at the Euros – mainly supporters of Lokomotiv Moscow, Spartak Moscow, CSKA Moscos and Zenit St Petersburg – not to boast about their proclivity for violence as it is highly unlikely they will face any sanctions back home.

Videos and accounts of fighting  are being widely disseminated on Russian social media. One man, calling himself Molodoi, describes how “there were eight of us, moving around central Marseilles near the Old Port in two cars, bathing in the atmosphere of good old street violence”. There was a skirmish with English supporters, but “when they realised there were only a few of us, they got cheeky and swarmed us. Pure English style, but that is their right, our low numbers are our own problem.”

On The Orel Butchers website, a Russian football supporters' forum, there are colourful accounts of assaults and, at the same time, protests about the criticism received over the violence. One man has posted: “The British press are calling us animals, saying that their fans, women and children were running from us. But we all know the British are far from being children.”

In Nikolai’s view, “It’s a bit like the way it was in Ukraine. Those who boast the most are not the most dangerous, nor are they the leaders. The most dangerous ones, and the real leaders, are the ones not saying much and making sure their faces remain hidden.” A bit like Nikolai, some may think, but of course he was only there to enjoy the football.

onsdag 1 juni 2016

Titalls fengslet i Russland for «likes» og lenker på sosiale medier


1. juni 2016

Russland slår hardt ned på vanlige brukere av sosiale medier som legger ut ting som kan oppfattes som «en fare for staten». Andrej Bubejev ble dømt til over to år i fengsel for et bilde han la ut til sine tolv venner på nettsamfunnet VKontakte.

En tannkremtube som blir klemt av en hånd mens tannpasta tyter ut. Ord som danner setningen «skvis Russland ut av deg selv» står plassert rundt.

Dette er beskrivelsen av et bilde som sendte Andrej Bubejev i fengsel. For å ha delt dette med tolv venner på sosiale medier ble han dømt til over to år i fengsel i nettopp Russland, skriver nyhetsbyrået AP i en artikkel som ble publisert mandag.

Anastasia (23), hans kone, viser frem bildet til APs journalist. Ifølge nyhetsbyrået har myndighetene i Russland slått hardt ned på vanlige brukere av sosiale medier som legger ut ting som kan oppfattes som en fare for staten.

– Han var interessert i politikk, leste nyheter, delte ting, men han gjorde det for sin egen del. Det var som å samle på avisutklipp, forteller kona Anastasia.

Hun bor nå alene sammen med deres fire år gamle sønn, og har måttet slutte på medisinstudiene etter at ektemannen ble fengslet fordi hun ikke hadde råd til å ha noen til å passe på sønnen mens hun var på skolen.

Ifølge hans kone tilbrakte Bubejev mye tid på internett. Han delte lenker på det russiske nettsamfunnet VKontakte og deltok i politiske debatter på nettsidene til lokale aviser. VKontakte er Russlands mest populære nettsamfunn med over 270 millioner kontoer.

– Siden hans var ikke populær, han hadde bare tolv venner. Han kunne ikke hatt som mål om å tvinge noen til noe som helst.

Bruker ekstremisme-lov

Minst 54 mennesker ble fengslet i fjor for hatretorikk i Russland, de fleste for å ha lagt ut eller delt ting på nettet. Tallet er nesten fem ganger høyere enn for fem år siden, ifølge den Moskva-baserte menneskerettighetsgruppen Sova. Gruppen studerer menneskerettigheter, nasjonalisme og fremmedfrykt i Russland. Domfellelser for hatretorikk har økt fra 92 i 2010 til 233 i fjor.

En russisk lov fra 2002 definerer ekstremisme som aktiviteter som «undergraver nasjonens sikkerhet og grunnlovsfestede orden», eller «hyller rasisme eller terrorisme, i tillegg til å oppfordre andre til dette».

Lovens vage definisjon legger til rette for forfølgelse av et bredt spekter av mennesker – fra dem som danner en terrorcelle eller går med nazisymboler, til hvem som helst som skriver noe på nettet som kan oppfattes som en fare for staten. Til syvende og sist er det opp til domstolen å avgjøre om et innlegg på sosiale medier er en fare for nasjonen.

Slår ned på kritikere av Ukraina-involvering

I februar 2014 signerte president Vladimir Putin et tillegg til loven som sørget for strengere straff for ikkevoldelige ekstremistforbrytelser som hatretorikk. Senere det året, etter at Russland hadde annektert Krim-halvøya fra Ukraina, signerte Putin en lov som gjorde «utspill ment å ødelegge Russlands territorielle integritet» til en forbrytelse med en strafferamme på opptil fem års fengsel.

Mange av dem som har blitt fengselet for å ha spredt hatretorikk på sosiale medier i Russland de siste par årene har vært kritiske til landets involvering i Ukraina.

Dette er tilfellet for bildene og artiklene delt av Andrej Bubejev.

– Andrej mener han ble fengslet for å statuere et eksempel slik at andre borgere vil bli skremt fra å uttrykke sine meninger, forteller hans forsvarer Svetlana Sidorkina til AP.

Pågrepet av russisk spesialpoliti

For ganske nøyaktig ett år siden dro den 40 år gamle elektrikeren til jobb på en byggeplass utenfor byen. Etter at etterforskerne ikke klarte å nå gjennom til ham på telefon, ble han ettersøkt som en ekstremisme-mistenkt. Da Bubejev samme dag stoppet innom for å besøke kona og sønnen på deres hytte på landet, stormet spesialpoliti hytta og pågrep ham.

Flere måneder etter pågripelsen erkjente han straffskyld for å ha «egget til hat mot russere» og ble dømt til ett års fengsel. Han hadde delt bilder, videoer og artikler fra nasjonalistiske ukrainske grupper, inkludert grupper som kjemper mot Russland-støttede separatister øst i Ukraina.

Mindre enn to uker etter dommen ble Bubejev igjen tiltalt. Denne gangen ble han beskyldt for å ha «oppfordret til terrorisme og til handlinger som undergraver Russlands territorielle integritet». Han hadde delt bildet av tannkremtuben i tillegg til en artikkel med overskriften «Krim-halvøya er Ukraina» hvor det ble oppfordret til militær aggresjon mot Russland.

Den sjette mai ble Bubejev dømt til to år og tre måneder i fengsel.

Dømmes til årevis i fengsel

Tidligere denne måneden ble også en mann dømt til to år i fengsel i byen Astrakhan for å ha lagt ut oppfordringer til ukrainere om å «slåss mot Putins okkupasjonsstyrker».

I Desember ble en mann i Sibir dømt til fem års fengsel for å ha «egget til hat» mot innbyggerne i det østlige Ukraina i videoer han hadde lagt ut på internett.

I oktober dømte en domstol sør i Russland en politisk aktivist til to års fengsel for ulovlig protestaksjon og innlegg på sosiale medier som kritiserte Putin og oppfordret det sørlige Russland til å slutte seg til Ukraina.

Nettsamfunn eies av Putin-vennlig milliardær

Ifølge Sova-gruppen er halvparten av innleggene som har ført til hatretorikkdommer lagt ut på VKontakte. Selskapet som driver nettsamfunnet eies av den Kreml-vennlige milliardæren Alisher Usmanov. Sova-direktør Alexander Verkhovskij mener at dette gjør det lettere for russiske myndigheter å få tilgang til VKontakte-kontoer enn hos utenlandske nettsamfunn.

Oligarken Alisher Usmanov er én av Russlands rikeste menn og har tette bånd til den russiske regjeringen. Han eier Russlands mest populære nettsted VKontakte.

Bubejevs forsvarer hevdet at personverninnstillinger på VKontakte gjorde at siden hans kun var tilgjengelig til ham og tolv av hans venner. Hans forsvarer sier til AP hun ikke har noen forklaring på hvordan sikkerhetsstyrkene fant hans innlegg med mindre de fikk tilgang til kontoen fra VKontakte.

VKontakte ville ikke kommentere saken da nyhetsbyrået kontaktet dem.

Nedgang i rasistisk vold

Russland opplevde en bølge av rasistisk vold mot asiatiske gjestearbeidere i landet tidlig på 2000-tallet, men tallet på angrep sank drastisk etter at flere titalls nynazister fikk lange fengselsdommer for ekstremisme.

Menneskerettsaktivister og advokater som har jobbet med ekstremisme-saker sier at nedgangen i voldelig hatkriminalitet fikk politi og etterforskere til å straffeforfølge mennesker for ikkevoldelige fornærmelser, for å vise at man bekjempet ekstremisme, ifølge AP.

Pedja Kalajdzic