Russlands informasjonskrig er en dyster suksess

www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Russlands-informasjonskrig-er-en-dyster-suksess--Frank-Rossavik-610660b.html

7. desember 2016

En gammel orden har mistet tillit. En ny og spinnvill orden kan være i ferd med å ta over.

Lyspunktet er at det kanskje finnes en grense, tross alt. Tirsdag sparket Donald Trump Michael G. Flynn, sønn av sin utpekte sikkerhetsrådgiver Michael T. Flynn.

Alt tyder på at Flynn Jr. fikk sparken fordi han har brukt Twitter til å spre falske «nyheter», blant annet en som kobler Hillary Clinton til en barnesex-ring.

BBC melder at det ble sendt nesten en million Twitter-meldinger om «saken» bare i november.

Hillary Clinton og barnesex? Nei, ikke sant, men det finnes altså folk som er villige til å tro på slikt.

Forresten er også løgner om Trump blitt spredt, om enn i mindre omfang. Mest kjent er et falskt sitat fra 1998 om at hvis han skulle stille som presidentkandidat, måtte det bli for republikanerne, for deres velgere er villige til å tro hva som helst.

«Om det ikke er sant, er det godt jugi», som det het i et NRK-program.

Liksom-nyheter

Konspirasjonsteorier er en lang tradisjon i amerikansk politikk, men de har antagelig ikke avgjort valg inntil nå. Denne gangen kan de mange falske historiene som svirret om Clinton ha bidratt avgjørende til Trumps knappe seier.

Grunnen er like enkel som nedslående: Det kommer stadig flere nettsteder som ser solide ut og tilsynelatende formidler nyheter, men som i realiteten sprer løgn.

De er ikke så lette å avsløre. Spesielt vanskelig blir det hvis leseren heller ikke er kritisk i utgangspunktet. Intet er som kjent mer attraktivt enn å få bekreftet egne fordommer.

I e-postboksen min har jeg fortsatt en korrespondanse med en bekjent av meg i Bergen fra februar 2015. Han er en SV-er av den mer naive typen, men et godt menneske og ikke dum.

Tragikomisk

Han var oppbrakt fordi jeg i mine kommentarer i Bergens Tidende tok Ukrainas parti i krigen mot de russiskstøttede opprørerne øst i landet. Nå hadde han oppdaget en nyhetssak om at det ikke fantes russiske soldater i landet.

Det tok meg et minutt å finne ut at det canadiske nettstedet han siterte er kjent for å spre løgn. Antagelig er det også finansiert fra Russland.

Min bekjente og jeg utvekslet noen hissige e-poster, men han innså at han var blitt lurt og vi tok til slutt en kaffe for å skvære opp.

Det tragikomiske er at hovedforklaringen på at falske nyheter nå svirrer rundt overalt også ligner en konspirasjonsteori: Vladimir Putin står bak.

Russland på alle kanter

Amerikansk etterretning mener å ha beviser for at Russland sto bak hackingen av det demokratiske partiets e-postserver. Russerne skal så ha levert sine funn videre til Wikileaks, som slapp dem i porsjoner gjennom valgkampen. Hensikten var å øke sjansene for at Trump vant.

Russiske propagandister skal i tillegg ha bidratt til spredningen av falske nyheter.

Rusland står dessuten bak en avansert informasjonskrig mot Vesten, både ved å finansiere «nyhetsnettsteder», ved å betale såkalte troll for å kverulere russlandvennlig i sosiale medier og med andre metoder.

Det er ikke lett å tro på at verden er blitt så sprø, men jeg heller etter hvert mot at den er det.

Hva er svaret?

Tysk etterretning advarte nylig mot at Russland kan komme til å prøve å påvirke forbundsdagsvalget neste høst på samme måte som det amerikanske presidentvalget. Informasjonskrigen fra Moskva har allerede bidratt til at det russiske synet på for eksempel ukrainakonflikten er utbredt i Tyskland, ikke bare på ytre høyre og ytre venstre fløy.

Russlands forbindelser til europeisk ytre høyre er ellers godt dokumenterte. Franske Front National, hvis leder Marine Le Pen kan bli president til våren, har mottatt penger fra Russland og legger ingen skjul på sine bånd til Moskva.

Hva er svaret? Skal man opprette en mengde nettsteder som ser russiske ut for å spre vestlige nyheter og vestlig virkelighetsoppfatning i øst, fortrinnsvis det som er sant?

Akutt krise

Situasjonen er i alle fall en stor utfordring for etablerte politikere, institusjoner og medier, for noe av grunnen til at en ny og spinnvill orden kan være i ferd med å ta kontroll, er selvsagt at den gamle har mistet troverdighet.

Troverdigheten må gjenopprettes med bedre inkludering av marginaliserte grupper og annen politikk, men det vil ta tid og krisen er akutt.

Russlands president har forstått at tillit til politikere, institusjoner og medier er et demokratis viktigste kapital. Ved å undergrave tilliten, kan han svekke sine fiender. I en verden der alt er relativt og ingenting er sant, vil folk som Putin kunne herske.

Frank Rossavik