tisdag 30 augusti 2016

Hylles i Russland etter utkastelsen fra Norway Cup


25. august 2016

MOSKVA/OSLO (NRK): Det russiske laget som ble utestengt fra Norway Cup, etter at de gikk til angrep på et norsk lag, hylles nå i Russland for sin oppførsel.

Slag, spark og utestengelse fra Norway Cup ble resultatet for det russiske guttelaget Cosmos da de møtte Herd fra Møre og Romsdal sitt G14 sjuerlag i 16.-delsfinalen i sommer.

Når får guttene som gikk til angrep uventet støtte.

I tråd med russiske tradisjoner

På den offisielle nettsiden til Stavropol by i Russland får det russiske laget ros for sin oppførsel. Under et stort bilde sammen med ordføreren og treneren for laget, står det at man føler med laget og det spillerne opplevde i Oslo

«Deres oppførsel viser at guttene er oppdratt på en riktig måte, og i tråd med de beste russiske tradisjoner og med kjærlighet til fedrelandet» står det på nettsiden.

Det som skjedde under kampen i sommer, var ifølge vitner og treneren til Herd at Herd hadde skåret et par mål og ledet kampen. Det falt ikke i god jord hos de russiske laget.

– De russiske spillerne ble mer og mer irritert og aggressive, og spillingen så mer ut som overfall enn vanlige taklinger, sa trener for Herd, Trond Lervik til NRK i sommer.


Gikk til angrep

Selve angrepet startet med at den russiske keeperen skal ha sparket ned en av Herd-spillerne etter corner. Keeperen fikk rødt kort og måtte forlate banen.

Godt ut i kampen bestemte keeperen seg tydelig for å ta hevn. Han skal ha styrtet ut på banen for å sparke ned en ny spiller. Da blåste dommeren av kampen, men da Herd- spillerne skulle forlate banen, skal flere ha blitt angrepet av det russiske laget med slag og spark.

Da politiet kom for å snakk med det russiske laget, hadde de stukket av.

Laget Cosmos ble så utestengt fra Norway Cup, de ble også ilagt en bot på 2000 kroner.

Føler seg forfulgt

Russerne har et annet syn på det som skjedde enn de norske spillerne. De hevder noen ropte «russiske svin» til dem slik at de ble provosert.

Nå forklarer ordføreren i Stavropol guttenes oppførsel med at de er villige til å stå opp for å forsvare byen, fylket og landet.

For mange i Russland fremstår laget som helter. Og som et eksempel på den måten russiske idrettsmenn opplever at de blir straffeforfulgt over hele verden.

Det gjør det ikke lettere å akseptere utvisningen når klubben tidligere har vunnet Norway Cup fire ganger av de totalt 18 gangene de har hatt deltakende lag der.

Ryssland har spärrat in krimtatarisk aktivist på psykiatrisk klinik


27 augusti 2016

Ryska myndigheter på Krim hindrar tataraktivisten Ilmi Umerov från att få den medicinska vård han behöver, säger advokaten Mark Fejgin till SvD. I stället har han spärrats in på ett psykiatriskt sjukhus.

Människorättsorganisationen Human Rights Watch vädjar att Umerov omedelbart släpps fri.

MOSKVA. Aktivisten och krimtataren Ilmi Umerov är sedan den 18 augusti 2016 ofrivilligt inspärrad på ett psykiatriskt sjukhus, rapporterade människorättsorganisationen Human Rights Watch på fredagen 26 augusti.

– Det är väldigt olyckligt att dissidenter fortfarande kan spärras in på psykiatriska sjukhus. Man försöker tysta och diskreditera deras kamp genom att avlägsna dem. Jag är bestört över att en erfaren aktivist som Ilmi Umerov har drabbats, säger utredaren för Europa och Centralasien, Tanja Cooper, på Human Rights Watch i Moskva till SvD.

Att spärra in människor vars åsikter man inte håller med om var en beprövad metod som användes mot dissidenter under sovjettiden.

Ilmi Umerov, 59, var tidigare chef för stadsdelsförvaltningen i Bachtjisaraj på Krim. Han har också varit vice ordförande för krimtatariska parlamentet Medzjlis. Sedan ryska styrkor annekterade Krim i februari 2014 har Umerov varit en frispråkig kritiker mot den ryska administrationens förföljelse av krimtatarer, en etnisk minoritet som öppet motsatte sig Rysslands annektering av Krim.

I Ryssland anses det krimtatariska parlamentet Medzjlis vara en extremistisk organisation, enligt ett beslut från Högsta domstolen på Krim i april 2016, något som Krimtatariska aktivister har överklagat.

Den ryska säkerhetstjänsten FSB grep Umerov i maj 2016. Tidigare i våras gav han en intervju till den enda krimtatariska tv-kanalen ATR, som har fått lämna Krim och tvingats flytta till Kiev.

Det var inte första gången Umerov höjde sin röst mot Rysslands agerande på Krim. Det var efter intervjun med ATR som FSB konstaterade att han hotade Rysslands territoriella integritet.

"Det är viktigt att Ryssland lämnar Krim, Donbass och Luhansk, om det bara var möjligt att återställa Ukrainas tidigare gränser ..." står det i transkriberingen av intervjun som citeras av Human Rights Watch.

En av Umerovs jurister, Mark Fejgin, säger att FSB förflyttade Umerov från ett sjukhus i Simferopol till ett psykiatriskt sjukhus i samma stad den 18 augusti för att genomgå en psykiatrisk utredning. Innan han förflyttades fick han bland annat uppsöka läkarvård för sitt höga blodtryck.

Enligt Human Rights Watch fick dottern, Ayshe Umerova, inte besöka sin far när han förflyttades. De säger att Umerov börjat må sämre på kliniken, att han inte får den medicinska vård han behöver, något som bekräftas av hans advokat Mark Fejgin som också är orolig för hans hälsa.

– FSB har gjort så att han inte får nödvändig vård, hans tillstånd riskerar att försämras på kliniken i väntan på den psykiatriska utredningen. Han lider av Parkinsons sjukdom, diabetes, högt blodtryck och allvarliga hjärtproblem, säger Mark Fejgin, och betonar att EU-ledare borde uppmärksamma Umerovs situation. Han berättar att han ska träffa Umerov på måndagen 29 augusti igen.

Human Rights Watch kräver att ryska myndigheter släpper Umerov och att han får uppsöka medicinsk vård.

– Ryssland är skyldiga att följa lagen om mänskliga rättigheter på Krim. Vi vädjar till ryska myndigheter att omedelbart släppa Umerov från den psykiatriska kliniken, och släppa anklagelserna om separatism mot honom, säger Tanja Cooper.

Sedan Rysslands annektering av Krim har utrymmet för det fria ordet och mötesfriheten krympt dramatiskt. Medier på Krim har stängts ned, och offentliga sammankomster som markerar historiska händelser, såsom årsdagen av deportationen av krimtatarer under sovjettiden, har förbjudits.

SvD har talat med åklagarmyndigheten på Krim. Presstaben avvaktar med att ge en kommentar tills de har utvärderat informationen från Human Rights Watch och undersökt situationen. Åklagaren Natalija Vladimirovna Poklonskaja kunde inte ta emot frågor via telefon då hon befinner sig på semester.

Krimtatarernas motstånd mot annekteringen

Krimtatarer är en turkisktalande, muslimsk etnicitet som har bott på Krim i hundratals år. 2014 stod de för cirka 12 procent av Krim befolkning på två miljoner.

Till skillnad från Krims etniska ryska majoritet gjorde de flesta tatarerna motstånd mot Rysslands annektering av halvön i februari 2014. Hundratals muslimer greps, förhördes och fick böter för att blockera vägar under protestmöten. Lokala krimtatariska ledare har förvisats och demonstrationer förbjudits.

Flera aktivister uppges ha kidnappats och misshandlats sedan annekteringen. Enligt medieuppgifter till Al-Jazira från människorättsgrupper fanns försök att ställa två moskéer i brand.

Krimtataren Ilmi Umerov anklagas för separatism enligt del två, artikel 280 i den ryska strafflagen.

torsdag 4 augusti 2016

Russian teen footballers viciously attack Norway rivals


August 3, 2016

A Russian team has been banned from the world’s largest teen football tournament after beating up a rival Norwegian team so badly that police were called in.

In a press release issued on Wednesday, the organisers of Norway Cup, an international football tournament for boys aged 10-19, said that Russia’s SPK Cosmos team would be fined 2,000 Norwegian kroner ($240) and would be banned from the tournament. 

Trond Lervik, the coach for Norway's Herd team, told Dagbladet newspaper that the Cosmos team had launched an attack after one of their players, who had been earlier sent off with red card for a violent tackle, ran back onto the pitch and karate-kicked one of the Norwegian boys. 

The other Russian boys then began beating up their Norwegian rivals, continuing even after the panicking referee blew the whistle to call off the match. 

“They stormed towards our players and beat them up. It was a real fight. We way rushing in to get them out of the way,” Lervik said. 

The police were called but by the time they arrived the Russian team had already left. 

Rune Hekkelstrand from the Oslo police confirmed that the Russian team appeared to have been “very aggressive”. 

“Several of the boys had black eyes, and one had a possible broken rib, but this has not been confirmed by paramedics,” he said. 

Lervik said that from the very start the Russian boys, who were unusually large and well-built, had performed tackles which “resembled assaults”. 

“We knew from other teams that had met them that they played very tough, but we never thought it would go this far. We are shocked by what has happened,” he told Norway’s Sunnmørsposten newspaper. 

Norway Cup’s independent judges ruled that Herd had won the game 3:0. 

fredag 29 juli 2016

Ryssland idag

The Daily Vertical: The Kremlin's War on Women


July 28, 2016

There's a couple disturbing things that may have escaped everybody's attention amid all the excitement this week.

Federation Council deputy Yelena Mizulina has just submitted draft legislation to Russia's parliament that would decriminalize domestic violence.

And days earlier, Anton Tsvetkov, a senior official with Russia's Civic Chamber warned women that they could face criminal charges if they use excessive force in resisting rape attempts.

Yeah, you heard that right. 

So Vladimir Putin's regime long ago declared war on gays and lesbians. And now, it appears, it's declaring war on women.

But this isn't happening in a vacuum. The Kremlin's moves to decriminalize wife beating and prevent women from resisting rapists is happening amid rising awareness of sexual violence.

Earlier this summer, Ukrainian social activist Anastasia Melnichenko shared her experience with sexual violence under the hashtag #янебоюсьсказати -- Ukrainian for #IAmNotAftaidToSay. 

And she encouraged others to break taboos and do the same.


The hashtag took off, not just in Ukrainian but in its Russia version -- #янебоюсьсказат --as well. 

The online campaign sparked widespread public discussion and exposed the extent of the problem in both countries.

But such discussion has not been welcomed by the Russian authorities, who profess to champion so-called traditional values and distrust civic activism of any kind.

And they probably weren't enamored with the fact that the #IAmNotAftaidToSay movement originated in a Ukrainian civil society the Kremlin abhors. 

So rather than deal with the problem, the Kremlin has apparently opted to double down on the status quo.

Brian Whitmore

fredag 1 juli 2016

Russian fined for reposting that the USSR & Nazi Germany invaded Poland


July 1, 2016

37-year-old Vladimir Luzgin has been convicted and fined 200 thousand roubles for reposting on his social network page a text which correctly states that the Soviet Union, in collaboration with the Nazis, invaded Poland in 1939.  A Russian prosecutor claimed and a court in Perm accepted that Luzgin was guilty of posting “knowingly false information”.

Kommersant reports that Luzgin is the first person in the Perm region (and probably in Russia) to face criminal prosecution under a highly controversial law envisaging anything from fines to five years’ imprisonment for so-called ‘rehabilitation of Nazism’.  The law, signed by President Vladimir Putin in May 2014, was an earlier opus from Yelena Yarovaya, co-author of a recently adopted and terrifying repressive ‘anti-terrorist bill’. 

The law claims to be aimed at opposing the glorification of Nazism and distortion of historical memory.  The renowned Sova Centre disagrees and believes its aim is to prohibit historical discussion. 

In fact, the Perm ruling effectively criminalizes mention of inconvenient historical fact.  The article “15 facts about Banderites, or what the Kremlin is silent about” contains some contentious assertions about the Ukrainian nationalist leader Stepan Bandera and the Ukrainian Insurgent Army [UPA], and is certainly not expressed in the language historians would use.  Luzgin, however, was mainly prosecuted over the following:

The communists and Germany jointly invaded Poland, sparking off the Second World War.  That is, communism and Nazism closely collaborated, yet for some reason they blame Bandera who was in a German concentration camp for declaring Ukrainian independence”. 

The prosecution claimed that this contradicted “facts established by the Nuremberg Tribunal”.  The reference to the Nuremberg Trials was doubtless intended to give the law some respectability, but only accentuates the absurdity of the situation.  Any reputable historian will confirm that the Soviet Union invaded what was then Poland on September 17, 1939. 

They could hardly deny it when the Molotov-Ribbentrop Pact and its secret protocols carving up Poland between the Soviet Union and Germany have long been public knowledge. 

Yet the dean of the Perm University’s History Faculty Alexander Vertinsky still appeared as a witness for the prosecution and claimed that the material contained “statements that do not correspond with the position accepted at international level”.

Even if the statements which Luzgin only reposted on his personal VKontakte page had been incorrect, the criminal prosecution would be extremely disturbing. 

Given that Luzgin has effectively been convicted of reposting facts that Putin’s Russia prefers to whitewash, but which it cannot change, the court trial is chilling. 

The ruling was unfortunately not surprising given the direction Putin’s Russia has been moving, towards whitewashing the crimes committed by bloody dictator Joseph Stalin and further restricting access to archival documents. 

In parallel with its military aggression against Ukraine, the Kremlin has been trying to reinstate the Soviet narrative about the Second World War in which details of the first almost 2 years during which the Soviet Union was Hitler’s ally are blurred, and the collaboration justified. 

At a press conference with German Chancellor Angela Merkel on May 10, 2015, Putin defended the Molotov-Ribbentrop Pact, claiming that the Soviet Union was being left to face Hitler’s Germany by itself.   Russia’s culture minister Vladimir Medinsky called the pact a "colossal achievement of Stalin’s diplomacy."  

Things got even worse soon afterwards.  On September 20, 2015, Russia’s ambassador to Venezuela Vladimir Zayemsky claimed that the Soviet Union did not invade Poland on September 17, 1939 and that it was in fact Poland, not the USSR, that collaborated with Nazi Germany.  He wrote that “the alleged invasion by Soviet forces of Poland in 1939 is a lie” and went on to claim that although Poland was the first victim of WWII, it tried to be “Hitler’s faithful ally” in the period before the War.  “It was Warsaw’s pro-fascist stand which made a treaty of cooperation between the USSR, Czechoslovakia and France impossible”, he alleged.  The same offensive attempts to rewrite history were presented by Russia’s ambassador to Poland Sergey Andreyev a few days later, speaking on Polish television. 

Andreyev claimed that the Soviet invasion on September 17 had not been an act of aggression, but a defensive act to ensure the security of the USSR.

An argument eerily close to Putin’s attempts to justify Russia’s invasion and annexation of Crimea in 2014. 

Halya Coynash

Big Putin is watching you


29. Juni 2016

Ein neues russisches Gesetz soll den Anti-Terror-Kampf stärken. Nebenbei erlaubt es auch die Massenüberwachung durch den Geheimdienst. Experten zweifeln, ob sich das Gesetz technisch umsetzen läßt.

Ein neues Gesetz soll die Menschen in Rußland zu gläsernen Bürgern machen – Präsident Wladimir Putin muß es nur noch unterzeichnen.

Edward Snowden, der ehemalige Mitarbeiter des US-Geheimdienstes NSA, ist aus einem Land geflohen, das er wegen seiner Massenüberwachung kritisierte. Nun wird ironischerweise Rußland, das Land, das dem Whistleblower Asyl gewährte, eine Massenüberwachung einführen, die – sollte sie vollständig umgesetzt werden – vergleichbare Programme anderer Staaten weit übertrifft.

Snowden kritisierte am Wochenende das russische "Big-Brother-Gesetz" per Twitter als eine "nicht umsetzbare, nicht zu rechtfertigende Verletzung der Rechte", das Gesetz dürfe "nie unterschrieben werden".

Einen Ratschlag, den die russischen Behörden geflissentlich ignorierten: Der Föderationsrat, die obere Kammer des russischen Parlaments, stimmte am Mittwoch für das entsprechende Gesetzespaket. Die untere Kammer hatte es bereits am vergangenen Freitag verabschiedet, jetzt muß das Gesetz noch von Rußlands Präsident Wladimir Putin unterzeichnet werden.

Gläserne Bürger in einem Überwachungsstaat

Formell geht es um die Verschärfung von Anti-Terror-Maßnahmen. Doch die neuen Regeln könnten einen Überwachungsstaat erschaffen, in dem jeder zum gläsernen Bürger wird: Das Gesetz verpflichtet russische Mobilfunkanbieter und Internet-Provider dazu, die Inhalte aller Telefonate sowie alle Nachrichten, Bilder und Videos, die Nutzer austauschen, sechs Monate lang zu speichern.

Dem russischen Geheimdienst müssen sie jederzeit Zugriff darauf gewähren. Metadaten sollen drei Jahre lang gespeichert werden, der Geheimdienst soll außerdem Zugang zu verschlüsselter Kommunikation erhalten. IT-Firmen und Experten zweifeln jedoch daran, daß dieses Gesetz technisch und wirtschaftlich überhaupt umsetzbar sei.

Die Verschärfung der Anti-Terror-Maßnahmen erfolgte in den letzten Arbeitstagen des aktuellen Parlaments, die Verabschiedung verlief dementsprechend hastig. Kurz vor der zweiten und dritten Lesung wurden noch höchst umstrittene Punkte aus dem Entwurf entfernt, die in einigen Fällen den Entzug der russischen Staatsbürgerschaft und Ausreiseverbote vorsahen.

Menschenrechtler kritisieren weitere Aspekte des Pakets. So werden Personen, die von der Vorbereitung bestimmter Verbrechen wissen, aber die Behörden nicht informieren – etwa bei einem Terroranschlag oder einem "bewaffneten Aufstand" – mit bis zu einem Jahr Gefängnis bestraft. Für "Anstiftung" zu Massenunruhen wird eine Haftstrafe von fünf bis zehn Jahren eingeführt.

Das neue Gesetz sieht zudem verschärfte Strafen vor für extremistische Tätigkeiten und Rekrutierung vor. In der Vergangenheit nutzten russische Behörden die Anti-Extremismus-Gesetze bereits häufig, um nicht nur gegen Terroristen, sondern auch gegen Regimekritiker vorzugehen.

Mobilfunkanbieter fürchten Verluste über Jahre

Vor der Abstimmung hatten die vier größten Mobilfunkanbieter Rußlands einen gemeinsamen Brief an die Vorsitzende des Föderationsrates, Valentina Matwijenko, verfaßt, mit der Bitte, das Gesetz abzulehnen. Sie schätzten die Ausgaben für Bau und Instandhaltung von entsprechenden Datenzentren auf rund 30 Milliarden Euro.

Für die Mobilfunkanbieter würde das Verluste für mehrere Jahre bedeuten. Sie verweisen darauf, daß es in Rußland derzeit keine Technologie gibt, um Daten in diesem Umfang zu verwalten und in ihnen nach Informationen zu suchen.

Die entsprechende Software müßte bei ausländischen Herstellern eingekauft werden. Die Bedenken der Branche sind, daß Entwicklungen für mehrere Jahre gestoppt werden, die Tarife für die Nutzer steigen und dabei die Qualität sinke, sollten die Überwachungsmaßnahmen umgesetzt werden.

Die Gesetze seien "sinnlos und absolut nicht umsetzbar", sagte Andrej Soldatow, ein russischer Investigativjournalist und Experte für Geheimdienste und Überwachung. Als Hindernis nennt er etwa die Ende-zu-Ende-Verschlüsselung, die in Nachrichtendiensten wie WhatsApp oder iMessage auf Apple-Geräten aktiv ist.

Dem neuen Gesetz zufolge müßten Betreiber solcher Messenger-Dienste dem russischen Staat Schlüssel geben, um die Nachrichten zu entziffern. Dazu sind sie aber bei einer Ende-zu-Ende-Verschüsselung rein technisch nicht in der Lage. "Theoretisch dürfen dann in Rußland gar keine iPhones benutzt werden", sagte Soldatow.

"Das Ziel ist, Internetunternehmen einzuschüchtern"

Pawel Durow, der russische Gründer des Messengers Telegram, erklärte bereits, dass er sich nicht ans neue Gesetz halten werde und die russischen Behörden keinen Zugang zu den verschlüsselten Nachrichten bekämen. Der russische Staat könne ihn kaum dazu zwingen, es sei denn, Telegram und ähnliche Messenger würden in Rußland komplett verboten.

Und sogar der russische Telekommunikationsminister Nikolai Nikiforow gibt zu, daß der Teil des Gesetzes, der die Verschlüsselung betrifft, schwer umzusetzen sei. Das Parlamentskomitee, das den Entwurf vorbereitet hat, habe sich nicht einmal die Position des Ministeriums angehört, kritisierte der Minister. "Es wird ernsthafte Fragen bei der konkreten Anwendung geben", sagte Nikiforow. Das Gesetz werde eine ganze Reihe von Zusatzanträgen brauchen.

Der Journalist Soldatow zweifelt daran, daß das Gesetz am Ende tatsächlich in Rußland umgesetzt wird: "Das Ziel ist, Internetunternehmen einzuschüchtern." Denn russische Mobilfunkanbieter und Internet-Provider kooperieren bereits jetzt schon mit dem Staat und müßten bereits seit Jahren dem Geheimdienst Zugang zu ihren Netzen gewähren. Das Ziel des Gesetzes seien also ausländische Unternehmen.

Stärkere Kontrolle von Facebook, Twitter und Google

Rußland versucht nicht zum ersten Mal, Unternehmen wie Facebook, Twitter oder Google stärker zu kontrollieren. Im vergangenen September trat ein Gesetz in Kraft, das IT-Firmen dazu verpflichtet, Daten russischer Staatsbürger auf Servern zu speichern, die sich physisch in Rußland befinden.

Diese Regeln waren praktisch nicht umsetzbar. Facebook und Twitter führten zwar Gespräche mit russischen Behörden, doch haben sie ihre Server bis jetzt nicht nach Rußland verlegt.

"Seit dem vergangenen Jahr verstößt Facebook faktisch gegen russisches Recht", sagte der Journalist Soldatow. Das könnte als Anlaß dienen, um die Arbeit des Unternehmens in Rußland zu stoppen: "Es wäre eine politische Entscheidung, Facebook in Rußland zu verbieten, doch bis jetzt ist niemand dazu bereit, sie zu treffen."

Russian FSB guard attacked U.S. diplomat outside Moscow embassy


June 29, 2016

In the early morning of June 6, a uniformed Russian Federal Security Service (FSB) guard stationed outside the U.S. Embassy in Moscow attacked and beat up a U.S. diplomat who was trying to enter the compound, according to four U.S. officials who were briefed on the incident.

This previously unreported attack occurred just steps from the entrance to the U.S. Embassy complex, which is located in the Presnensky District in Moscow’s city center. After being tackled by the FSB guard, the diplomat suffered a broken shoulder, among other injuries. He was eventually able to enter the embassy and was then flown out of Russia to receive urgent medical attention, administration officials confirmed to me. He remains outside of Russia.

The attack caused a diplomatic episode behind the scenes that has not surfaced until now. The State Department in Washington called in Russian Ambassador Sergey I. Kislyak to complain about the incident, an administration official said.

The motive for the attack remains unclear. One U.S. official told me that the diplomat was seeking refuge in the embassy complex to avoid being detained by the Russian intelligence services. A different U.S. official told me the diplomat may have been working as a spy in Russia under what’s known as “diplomatic cover,” which means he was pretending to be a State Department employee.

Spokesmen for the both the State Department and the CIA declined to comment on the incident or whether or not the diplomat was in fact an undercover U.S. spy.

In 2013, Russian intelligence services arrested U.S. diplomat Ryan C. Fogle, whom they accused of secretly working for the CIA. Fogle, who was working as a third secretary in the political section of the U.S. Embassy in Moscow, was arrested carrying various disguises and other tools of spycraft. Russia accused him of trying to recruit Russian intelligence officers.

After interrogating Fogle, the Russian government released him to U.S. officials, but not before humiliating him in the Russian media and chastising the U.S. government for spying inside Russia. Fogle was forced to leave Russia.

If the U.S. diplomat attacked on June 6 was not a spy, U.S. officials have no other explanation for why the FSB guard was trying to stop him from entering the embassy. FSB guards are stationed outside the U.S. Embassy regularly, administration officials said.

Josh Rogin

måndag 20 juni 2016

Slik angriper Russland tyskerne: Hacking, falske nyheter og forbindelser til ytre høyre


19. juni 2016

I Tysklands nye sikkerhetspolitiske retningslinjer går Russland fra å være «partner» til «rival», ifølge en lekkasje i Die Welt. Forholdet mellom Europas to stormakter er iskaldt.

Flere russlandskjennere mener nå at Russland driver en «hybridkrig» mot Tyskland, altså kommer med målrettede ikke-militære angrep. Formålet skal være å destabilisere landet og det ultimate målet å styrte Angela Merkel, slik for eksempel Ruth Forsyth i tenketanken Atlantic Council formulerer det.

Forholdet mellom de to stormaktene i Europa setter dagsorden utover sommeren. Først skal EUs sanksjoner mot Russland på grunn av Ukraina-krigen forlenges med et halvt år, noe som sannsynligvis går igjennom på EU-toppmøtet i slutten av juni. 8–9 juli er det NATO-toppmøte i Warszawa, et møte der nettopp problemene med den store naboen i øst blir hovedtemaet.

For første gang siden den kalde krigen har Tyskland vedtatt å øke bevilgningene til eget forsvar, noe som ikke minst har sammenheng med Putins politikk.

Her er noen eksempler på hvordan Russland lager trøbbel for tyskerne:

Hacking:

I fjor ble Forbundsdagen utsatt for cyberangrep og måtte sette opp hele sitt datasystem på nytt i etterkant. I vår ble partisentralen til Merkels kristeligdemokratiske parti CDU rammet. De ble advart av tyske sikkerhetsmyndigheter i forkant.

Hackergruppen som antas å stå bak begge angrepene, er kjent som «Sofacy» eller «APT 28», skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung. Gruppen skal stå i tett forbindelse til den russiske staten.

Pleier forbindelser til nasjonalister og høyreorienterte:

Russiske flagg er observert under Pegida-demonstrasjoner. Det nye høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland har markert seg som spesielt russlandsvennlig.

Nestleder Alexander Gauland har blant annet hatt møte med Putins personlige sekretær og den beryktede Kreml-nære-ideologen Alexander Dugin. Tidligere i vår avslørte Der Spiegel at ungdomspartiet til AfD, Junge Alternative, har inngått et forbund med ungdomspartiet til Putins parti Forent Russland.

AfD-representant i Europaparlamentet Marcus Pretzell har også besøkt Krim med russisk visum for å delta i et møte med russiske politikere, ifølge Huffington Post.

Hemmelig «hær»:

300 menn skal ifølge tidligere Moskva-korrespondent for Focus, Boris Reitschuster, være identifisert av tyske hemmelige tjenester som en slags paramilitært nettverk for Putin i Tyskland.

Reitschuster skriver om dette i boken Putins verdeckter Krieg, Putins skjulte krig. Bild fulgte opp med en artikkel om "hæren" som skal være en slags sovende gruppe, klar til å slå til hvis det trengs. De fleste av de 300 skal ha bakgrunn fra skolene der det undervises i den russiske kampsporten Systema.

Også folk knyttet til Putins beryktede MC-gjeng Nattulvene, tidligere DDR-elitesoldater sovjetiske/russiske veteranforbund og kriminelle bander skal tilhøre nettverket.

Desinformasjon:

Det mest berømte eksempelet på russisk desinformasjon i Tyskland er «Lisa»-saken i vinter. Den førte også til at tysk etterretningstjeneste på oppdrag fra Merkels kontor etterforsker russisk desinformasjon i Tyskland.

Et annet element i desinformasjonskampanjer er de såkalte trollfabrikkene der folk lønnes av den russiske staten blant annet for å kommentere i sosiale medier. Herfra spres også falske nyheter. Russiske statsmedier er dessuten godt representert på tysk i form av nyhetsportalen Sputnik.de og TV-senderen Deutsch.rt.de

Åpen dør til Tsjetsjenia?

Tallet på asylsøkere fra Tsjetsjenia til Tyskland har økt betraktelig i vår, bekrefter det tyske innenriksdepartementet overfor Die Welt. Ifølge departementet er det ingen ytre årsaker til dette, men representanter for sikkerhetsmyndighetene skal være bekymret for at russerne vil «åpne døren til Tsjetsjenia» for å demonstrere sin makt. Foreløpig er det økningen mer en antallet som bekymrer, mellom mai og januar ankom drøyt 2200 tsjetsjenere.

Det dramatisk forverrede forholdet til Russland vises også i at landet har skiftet status i den nye risikoanalysen for nasjonal sikkerhet som er under forberedelse i Berlin.

I den forrige, som stammer fra 2006, ble Russland kalt «partner». Nå betegnes de som en rival, skriver avisen Die Welt som har fått tak i innholdet i den såkalte hviteboken (skrevet av Forsvarsdepartementet, journ.anm.) som skal vedtas av Merkel-regjeringen før sommerferien.

Her heter det også at den tyske regjeringen er spesielt bekymret for russernes «hybride instrumenter som målrettet skal viske ut grensen mellom krig og fred».

Nestleder i Forbundsdagens utenrikskomité, sosialdemokraten Franz Thönnes, vil ikke kommentere «hviteboken» siden det fortsatt er et regjeringsinternt dokument. Men på spørsmål om hvorvidt Russland er en trussel for Tyskland, svarer han på epost at "Russland er for tiden en på alle måter politisk og strategisk utfordring." Han lister opp følgende problemer:

  • De enorme militæraktivitetene og demonstrative øvelser
  • Provoserende aksjoner med militære fly uten transpondere (de kan altså ikke fanges opp av flygeledere som styrer sivil luftfart, journ.anm.) og ubåter
  • Harde retoriske angrep med henvisning til atomvåpen
  • Bruken av hybridkrig-metoder
  • Cyberangrep mot EU-medlemmer og NATO
  • Samarbeid med høyrepopulistiske bevegelser i Europa
– Dette er bestemt ikke noe som kan betraktes som å fremme sikkerheten, kommenterer han. Samtidig understreker Thönnes at det er essensielt å holde dialogen med Russland åpen. Han tror også at den såkalte «røde telefonen», altså en direkteforbindelse mellom NATOs og Russlands militære ledelser som nylig ble vedtatt gjeninnført, vil bidra til å minimere risikoen som kan oppstå på grunn av manglende informasjon og overreaksjoner.

– Hovedlinjen bør være så mye sikkerhet som nødvendig, og så mye dialog og samarbeid som mulig, for å opparbeide den tapte tilliten igjen, skriver Thönnes.

Russland prøver "å skape en atmosfære av samhandling"

«Hviteboken» har fått mye omtale i russiske statlige medier og Kreml var raskt ute med sin bekymring over omtalen av Russland:

– Dette vil være en åpenbar misforståelse, sa Putins pressetalsmann Dmitri Peskov, og hevdet at Russland utelukkende prøver «å skape en atmosfære av samhandling og gjensidige samarbeid på det europeiske kontinentet».

Tysklands ambassadør i Russland, Rudiger von Fritsch, forsøkte å dempe inntrykket:
– La oss ikke bry oss om propaganda og heller jobbe sammen med våre store prosjekter, sa han i det tysk-russiske forumet dagen etter, ifølge Interfax. von Fritsch omtalte lekkasjen som «bare spekulasjoner».

– Dokumentet er jo ikke publisert.

– Tyskland er mer falk enn due

– Stemningen i Tyskland overfor Russland har forandret seg veldig de siste tre årene. Skepsisen særlig mot Putin er økt. Tyskland er nå mer en falk enn en due, sier Andreas Umland, tysk russlandsekspert ved Institutt for euroatlantisk samarbeid i Kiev.

Han ville ikke betegne det russerne driver med overfor Tyskland som hybridkrig.

– Det er en god betegnelse på hva Ukraina er utsatt for, men når det kommer til Tyskland handler det mest om informasjonsforvrengning og propaganda.

Umland tror verken på at Tyskland er noe spesielt utsatt land i EU eller at det er noe uttalt mål i Kreml å ville styrte Angela Merkel.

– Men Merkel var jo vennligere innstilt til Putin før. Avgangen hennes ville blitt sett på som noe positivt.

Han påpeker også at det må skilles mellom hva som er russisk innenrikspolitikk og hva som er rettet utover. «Lisa»-saken og all den forvridde skremselspropagandaen om hvordan Tyskland står på randen av sammenbrudd på grunn av flyktningkrisen, er beregnet på russerne selv.

– Har Tyskland noen god strategi for å møte de russiske angrepene?

– Tidligere hadde man ikke det, det var for mange som var opptatt av å ha et godt forhold til Russland. Nå er de mye mer realistiske og har mange gode motaksjoner.

Umland er ellers skeptisk til at NATO svarer på russernes militære provokasjoner militært, slik at spenningen økes i blant annet Østersjø-området.

– Slike militære svar styrker bare Putin, sier han. Etter Umlands mening burde heller NATO og Europa svare med flere sanksjoner mot russisk elite som oppholder seg i Vesten. At russisk propaganda og falske nyheter avsløres, er også essensielt.

Ingrid Brekke