19. juni 2016
I Tysklands nye
sikkerhetspolitiske retningslinjer går Russland fra å være «partner» til
«rival», ifølge en lekkasje i Die Welt. Forholdet mellom Europas to stormakter
er iskaldt.
Flere
russlandskjennere mener nå at Russland driver en «hybridkrig» mot Tyskland,
altså kommer med målrettede ikke-militære angrep. Formålet skal være å
destabilisere landet og det ultimate målet å styrte Angela Merkel, slik for
eksempel Ruth Forsyth i tenketanken Atlantic Council formulerer det.
Forholdet mellom
de to stormaktene i Europa setter dagsorden utover sommeren. Først skal EUs
sanksjoner mot Russland på grunn av Ukraina-krigen forlenges med et halvt år,
noe som sannsynligvis går igjennom på EU-toppmøtet i slutten av juni. 8–9 juli
er det NATO-toppmøte i Warszawa, et møte der nettopp problemene med den store
naboen i øst blir hovedtemaet.
- Den tyske utenriksministeren advarer NATO mot "sabelrasling og krigsrop" i Øst-Europa
For første gang
siden den kalde krigen har Tyskland vedtatt å øke bevilgningene til eget
forsvar, noe som ikke minst har sammenheng med Putins politikk.
Her er noen
eksempler på hvordan Russland lager trøbbel for tyskerne:
Hacking:
I fjor ble
Forbundsdagen utsatt for cyberangrep og måtte sette opp hele sitt datasystem på
nytt i etterkant. I vår ble partisentralen til Merkels kristeligdemokratiske
parti CDU rammet. De ble advart av tyske sikkerhetsmyndigheter i forkant.
Hackergruppen
som antas å stå bak begge angrepene, er kjent som «Sofacy» eller «APT 28»,
skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung. Gruppen skal stå i tett forbindelse til
den russiske staten.
Pleier
forbindelser til nasjonalister og høyreorienterte:
Russiske flagg
er observert under Pegida-demonstrasjoner. Det nye høyrepopulistiske partiet
Alternative für Deutschland har markert seg som spesielt russlandsvennlig.
Nestleder
Alexander Gauland har blant annet hatt møte med Putins personlige sekretær og
den beryktede Kreml-nære-ideologen Alexander Dugin. Tidligere i vår avslørte Der Spiegel at
ungdomspartiet til AfD, Junge Alternative, har inngått et forbund med
ungdomspartiet til Putins parti Forent Russland.
AfD-representant
i Europaparlamentet Marcus Pretzell har også besøkt Krim med russisk visum for
å delta i et møte med russiske politikere, ifølge Huffington Post.
Hemmelig «hær»:
300 menn skal
ifølge tidligere Moskva-korrespondent for Focus, Boris Reitschuster, være
identifisert av tyske hemmelige tjenester som en slags paramilitært nettverk
for Putin i Tyskland.
Reitschuster
skriver om dette i boken Putins verdeckter Krieg, Putins skjulte krig.
Bild fulgte opp med
en artikkel om "hæren" som skal være en slags sovende gruppe, klar
til å slå til hvis det trengs. De fleste av de 300 skal ha bakgrunn fra skolene
der det undervises i den russiske kampsporten Systema.
Også folk
knyttet til Putins beryktede MC-gjeng Nattulvene, tidligere DDR-elitesoldater
sovjetiske/russiske veteranforbund og kriminelle bander skal tilhøre
nettverket.
Desinformasjon:
Det mest berømte
eksempelet på russisk desinformasjon i Tyskland er «Lisa»-saken i vinter. Den
førte også til at tysk etterretningstjeneste på oppdrag fra Merkels kontor
etterforsker russisk desinformasjon i Tyskland.
Et annet element
i desinformasjonskampanjer er de såkalte trollfabrikkene der folk lønnes av den
russiske staten blant annet for å kommentere i sosiale medier. Herfra spres
også falske nyheter. Russiske statsmedier er dessuten godt representert på tysk
i form av nyhetsportalen Sputnik.de og TV-senderen Deutsch.rt.de
Åpen dør til
Tsjetsjenia?
Tallet på
asylsøkere fra Tsjetsjenia til Tyskland har økt betraktelig i vår, bekrefter
det tyske innenriksdepartementet overfor Die Welt. Ifølge
departementet er det ingen ytre årsaker til dette, men representanter for
sikkerhetsmyndighetene skal være bekymret for at russerne vil «åpne døren til
Tsjetsjenia» for å demonstrere sin makt. Foreløpig er det økningen mer en
antallet som bekymrer, mellom mai og januar ankom drøyt 2200 tsjetsjenere.
Det dramatisk
forverrede forholdet til Russland vises også i at landet har skiftet status i
den nye risikoanalysen for nasjonal sikkerhet som er under forberedelse i
Berlin.
I den forrige,
som stammer fra 2006, ble Russland kalt «partner». Nå betegnes de som en rival,
skriver avisen Die Welt som har fått
tak i innholdet i den såkalte hviteboken (skrevet av Forsvarsdepartementet,
journ.anm.) som skal vedtas av Merkel-regjeringen før sommerferien.
Her heter det
også at den tyske regjeringen er spesielt bekymret for russernes «hybride
instrumenter som målrettet skal viske ut grensen mellom krig og fred».
Nestleder i
Forbundsdagens utenrikskomité, sosialdemokraten Franz Thönnes, vil ikke
kommentere «hviteboken» siden det fortsatt er et regjeringsinternt dokument.
Men på spørsmål om hvorvidt Russland er en trussel for Tyskland, svarer han på
epost at "Russland er for tiden en på alle måter politisk og strategisk
utfordring." Han lister opp følgende problemer:
- De enorme militæraktivitetene og demonstrative øvelser
- Provoserende aksjoner med militære fly uten transpondere (de kan altså ikke fanges opp av flygeledere som styrer sivil luftfart, journ.anm.) og ubåter
- Harde retoriske angrep med henvisning til atomvåpen
- Bruken av hybridkrig-metoder
- Cyberangrep mot EU-medlemmer og NATO
- Samarbeid med høyrepopulistiske bevegelser i Europa
– Dette er
bestemt ikke noe som kan betraktes som å fremme sikkerheten, kommenterer han.
Samtidig understreker Thönnes at det er essensielt å holde dialogen med
Russland åpen. Han tror også at den såkalte «røde telefonen», altså en
direkteforbindelse mellom NATOs og Russlands militære ledelser som nylig ble
vedtatt gjeninnført, vil bidra til å minimere risikoen som kan oppstå på grunn
av manglende informasjon og overreaksjoner.
- Trenden er brutt: Nå ruster NATO-medlemmer opp igjen.
– Hovedlinjen
bør være så mye sikkerhet som nødvendig, og så mye dialog og samarbeid som
mulig, for å opparbeide den tapte tilliten igjen, skriver Thönnes.
Russland prøver
"å skape en atmosfære av samhandling"
«Hviteboken» har
fått mye omtale i russiske statlige medier og Kreml var raskt ute med sin
bekymring over omtalen av Russland:
– Dette vil være
en åpenbar misforståelse, sa Putins pressetalsmann Dmitri Peskov, og hevdet at Russland
utelukkende prøver «å skape en atmosfære av samhandling og gjensidige samarbeid
på det europeiske kontinentet».
- Det pågår en informasjonskrig- og du er målskiven: Klarer Putin å få kontroll over internett?
Tysklands
ambassadør i Russland, Rudiger von Fritsch, forsøkte å dempe inntrykket:
– La oss ikke
bry oss om propaganda og heller jobbe sammen med våre store prosjekter, sa han
i det tysk-russiske forumet dagen etter, ifølge Interfax. von Fritsch omtalte
lekkasjen som «bare spekulasjoner».
– Dokumentet er
jo ikke publisert.
– Tyskland er
mer falk enn due
– Stemningen i
Tyskland overfor Russland har forandret seg veldig de siste tre årene.
Skepsisen særlig mot Putin er økt. Tyskland er nå mer en falk enn en due, sier
Andreas Umland, tysk russlandsekspert ved Institutt for euroatlantisk samarbeid
i Kiev.
Han ville ikke
betegne det russerne driver med overfor Tyskland som hybridkrig.
– Det er en god
betegnelse på hva Ukraina er utsatt for, men når det kommer til Tyskland
handler det mest om informasjonsforvrengning og propaganda.
- Slik har tyskerne forsøkt å svare på den russiske propagandaen.
Umland tror
verken på at Tyskland er noe spesielt utsatt land i EU eller at det er noe
uttalt mål i Kreml å ville styrte Angela Merkel.
– Men Merkel var
jo vennligere innstilt til Putin før. Avgangen hennes ville blitt sett på som
noe positivt.
Han påpeker også
at det må skilles mellom hva som er russisk innenrikspolitikk og hva som er
rettet utover. «Lisa»-saken og all den forvridde skremselspropagandaen om
hvordan Tyskland står på randen av sammenbrudd på grunn av flyktningkrisen, er
beregnet på russerne selv.
– Har Tyskland
noen god strategi for å møte de russiske angrepene?
– Tidligere
hadde man ikke det, det var for mange som var opptatt av å ha et godt forhold
til Russland. Nå er de mye mer realistiske og har mange gode motaksjoner.
- Russerne bryter reglene for varsling av militærøvelser.
Umland er ellers
skeptisk til at NATO svarer på russernes militære provokasjoner militært, slik
at spenningen økes i blant annet Østersjø-området.
– Slike militære
svar styrker bare Putin, sier han. Etter Umlands mening burde heller NATO og
Europa svare med flere sanksjoner mot russisk elite som oppholder seg i Vesten.
At russisk propaganda og falske nyheter avsløres, er også essensielt.
Ingrid Brekke
