måndag 20 juni 2016

I Vesten har folk begynt å gifte seg med hunder og griser, forteller den russiske programlederen


18. juni 2016

Her er propaganda og desinformasjon helt dagligdags, skriver Moskva-korrespondent Per Anders Johansen.

En del av jobben som korrespondent er også å følge TV-ruten fra Kreml. Det er en absurd, mørk og paranoid verden.

Her er noen små glimt fra mørket siste uke, i tillegg til innslaget om ekteskap mellom mennesker og dyr som ble vist av TV-kanalen Ren-TV:

På nyhetskanalen Russia 24 vises bilder av tyske soldater på NATO-øvelsen Anakonda i 2016, kryssklippet til bilder fra krigen av SS-soldater. Programlederen spør retorisk om NATO og tyskerne ønsker å erobre alt land til Svartehavet.

Så kommer en lang reportasje om nazister på marsj i Tyskland, etterfulgt av en historie om pedofile engelskmenn.

Ikke rart at mine venner i Moskva sier at jeg må slutte å se på TV.

Tyskere og russere som partnere og rivaler

Tyske diplomater fikk et sjokk da de reiste til Kaliningrad 9. mai for å feire Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland.

Lokalmedier fremstilte diplomatene som spioner, mens det tysk-russiske hus ble betegnet som en gigantisk etterretningssentral.

Tyskerne følger tettere med på hva som skjer i Russland enn noen andre i Vesten.

Derfor er debatten som pågår i Tyskland nå så viktig.

Spindoktorene i Kreml gjør hva de vil

Når Die Welt skriver at Russland nå er "rival", brukes det i Moskva til å bekrefte Kremls verdensbilde:

"Alle er ute etter russere. Selv tyskerne ser på oss som fiender nå".

NATOs siste militærøvelser i Polen gir Putin enda mer drahjelp i opinionen.
Slik spinner mediehjulet rundt og rundt.

– Vi presenterer bare et alternativt nyhetsbilde, sier Russia Today og Sputnik.

Dette handler om noe annet enn dårlig journalistikk og propaganda, som vi også finner mye av i Tyskland, USA og Norge.

Forskjellen er at spindoktorene i Kreml mangler motkrefter. De har ingen sperrer.

De kan rett og slett diktere redaktørene i ukentlige møter.

Kreml-spindoktorenes jobb er å sørge for at Putin beholder makten.

Russland bortenfor TV-skjermen

Når desinformasjonen blir for grov, er det viktig å huske at det er lysår mellom fjernsynsrutene og hverdagen i Russland.

Selv om 8 av 10 russere har TV som viktigste nyhetskilde, sier 59 prosent at de ikke stoler på det de får servert, ifølge målinger fra Levada-senteret.

Siste medietrend er at russere går tilbake til å bruke venner og familie som kilde, slik de gjorde i Sovjet-tiden.

Vanlige russere drømmer om at den økonomiske krisen skal gå over, og at de igjen skal få råd til en ferie i Italia eller Tyrkia.

Små lyspunkter som drukner

Tyskere innser at Putin ønsker et svekket NATO og EU, støtter ytterliggående høyrepartier og gjerne kunne tenke seg å bli kvitt Merkel.

Likevel mener seks av 10 tyskere at det er viktigere med gode økonomiske forbindelser med Russland, enn å være tøffe i utenrikspolitiske krangler, ifølge målingsinstituttet Pew.

Jeg tror pragmatiske politikere i Berlin vil konkludere med at tiden er inne for å holde hodet kaldt.

Dessuten er det flere små tegn på at konfliktnivået mellom Russland og Vesten sakte kan være på vei ned.

Dialogen er intensivert, politikere har begynt å snakke sammen igjen, små og store handelsavtaler blir gjort. I Ukraina har fangeutvekslingene kommet i gang.

Desinformasjonens tidsalder

I stua i Moskva fortsetter strømmen av absurde TV-nyheter. Endelig dukker Putin opp på skjermen, slik jeg vet han gjør i hver eneste sending.

Som TV-seer puster jeg nesten lettet ut.

Han fremstår som et reflektert og ansvarlig menneske som redder meg fra kaoset.

Slik er det å være putinifisert. Men det betyr ikke at jeg vil invadere Latvia i morgen.

Jeg tror desinformasjonen har større gjennomslag enn for 15 år tilbake. Det er lettere å spre en løgn når mediehusene styres av klikk og nyhetsstrømmen fra Facebook bestemmes av algoritmer.

Daglig får jeg innspill fra lesere hjemme i Norge som faktisk tror at Russia Today og Sputnik er seriøse kilder på linje med BBC, Aftenposten eller NRK.

Sakte glir vi inn i en virkelighet av kynisme og mistillit. Her har russerne vært lenge.

En verden hvor ingenting lenger er sant. Og hvor alt kan skje.