1. juni 2016
Russland slår
hardt ned på vanlige brukere av sosiale medier som legger ut ting som kan
oppfattes som «en fare for staten». Andrej Bubejev ble dømt til over to år i
fengsel for et bilde han la ut til sine tolv venner på nettsamfunnet VKontakte.
En tannkremtube
som blir klemt av en hånd mens tannpasta tyter ut. Ord som danner setningen
«skvis Russland ut av deg selv» står plassert rundt.
Dette er beskrivelsen
av et bilde som sendte Andrej Bubejev i fengsel. For å ha delt dette med tolv
venner på sosiale medier ble han dømt til over to år i fengsel i nettopp
Russland, skriver nyhetsbyrået AP i en artikkel som ble publisert mandag.
Anastasia (23),
hans kone, viser frem bildet til APs journalist. Ifølge nyhetsbyrået har
myndighetene i Russland slått hardt ned på vanlige brukere av sosiale medier
som legger ut ting som kan oppfattes som en fare for staten.
– Han var
interessert i politikk, leste nyheter, delte ting, men han gjorde det for sin
egen del. Det var som å samle på avisutklipp, forteller kona Anastasia.
Hun bor nå alene
sammen med deres fire år gamle sønn, og har måttet slutte på medisinstudiene
etter at ektemannen ble fengslet fordi hun ikke hadde råd til å ha noen til å
passe på sønnen mens hun var på skolen.
Ifølge hans kone
tilbrakte Bubejev mye tid på internett. Han delte lenker på det russiske
nettsamfunnet VKontakte og deltok i politiske debatter på nettsidene til lokale
aviser. VKontakte er Russlands mest populære nettsamfunn med over 270 millioner
kontoer.
– Siden hans var
ikke populær, han hadde bare tolv venner. Han kunne ikke hatt som mål om å
tvinge noen til noe som helst.
Bruker
ekstremisme-lov
Minst 54
mennesker ble fengslet i fjor for hatretorikk i Russland, de fleste for å ha
lagt ut eller delt ting på nettet. Tallet er nesten fem ganger høyere enn for
fem år siden, ifølge den Moskva-baserte menneskerettighetsgruppen Sova. Gruppen
studerer menneskerettigheter, nasjonalisme og fremmedfrykt i Russland.
Domfellelser for hatretorikk har økt fra 92 i 2010 til 233 i fjor.
En russisk lov
fra 2002 definerer ekstremisme som aktiviteter som «undergraver nasjonens
sikkerhet og grunnlovsfestede orden», eller «hyller rasisme eller terrorisme, i
tillegg til å oppfordre andre til dette».
Lovens vage
definisjon legger til rette for forfølgelse av et bredt spekter av mennesker –
fra dem som danner en terrorcelle eller går med nazisymboler, til hvem som
helst som skriver noe på nettet som kan oppfattes som en fare for staten. Til
syvende og sist er det opp til domstolen å avgjøre om et innlegg på sosiale
medier er en fare for nasjonen.
Slår ned på
kritikere av Ukraina-involvering
I februar 2014
signerte president Vladimir Putin et tillegg til loven som sørget for strengere
straff for ikkevoldelige ekstremistforbrytelser som hatretorikk. Senere det
året, etter at Russland hadde annektert Krim-halvøya fra Ukraina, signerte
Putin en lov som gjorde «utspill ment å ødelegge Russlands territorielle
integritet» til en forbrytelse med en strafferamme på opptil fem års fengsel.
Mange av dem som
har blitt fengselet for å ha spredt hatretorikk på sosiale medier i Russland de
siste par årene har vært kritiske til landets involvering i Ukraina.
Dette er
tilfellet for bildene og artiklene delt av Andrej Bubejev.
– Andrej mener
han ble fengslet for å statuere et eksempel slik at andre borgere vil bli
skremt fra å uttrykke sine meninger, forteller hans forsvarer Svetlana
Sidorkina til AP.
Pågrepet av russisk
spesialpoliti
For ganske
nøyaktig ett år siden dro den 40 år gamle elektrikeren til jobb på en
byggeplass utenfor byen. Etter at etterforskerne ikke klarte å nå gjennom til
ham på telefon, ble han ettersøkt som en ekstremisme-mistenkt. Da Bubejev samme
dag stoppet innom for å besøke kona og sønnen på deres hytte på landet, stormet
spesialpoliti hytta og pågrep ham.
Flere måneder
etter pågripelsen erkjente han straffskyld for å ha «egget til hat mot russere»
og ble dømt til ett års fengsel. Han hadde delt bilder, videoer og artikler fra
nasjonalistiske ukrainske grupper, inkludert grupper som kjemper mot
Russland-støttede separatister øst i Ukraina.
Mindre enn to
uker etter dommen ble Bubejev igjen tiltalt. Denne gangen ble han beskyldt for
å ha «oppfordret til terrorisme og til handlinger som undergraver Russlands
territorielle integritet». Han hadde delt bildet av tannkremtuben i tillegg til
en artikkel med overskriften «Krim-halvøya er Ukraina» hvor det ble oppfordret
til militær aggresjon mot Russland.
Den sjette mai
ble Bubejev dømt til to år og tre måneder i fengsel.
Dømmes til
årevis i fengsel
Tidligere denne
måneden ble også en mann dømt til to år i fengsel i byen Astrakhan for å ha
lagt ut oppfordringer til ukrainere om å «slåss mot Putins okkupasjonsstyrker».
I Desember ble
en mann i Sibir dømt til fem års fengsel for å ha «egget til hat» mot
innbyggerne i det østlige Ukraina i videoer han hadde lagt ut på internett.
I oktober dømte
en domstol sør i Russland en politisk aktivist til to års fengsel for ulovlig
protestaksjon og innlegg på sosiale medier som kritiserte Putin og oppfordret
det sørlige Russland til å slutte seg til Ukraina.
Nettsamfunn eies
av Putin-vennlig milliardær
Ifølge
Sova-gruppen er halvparten av innleggene som har ført til hatretorikkdommer
lagt ut på VKontakte. Selskapet som driver nettsamfunnet eies av den
Kreml-vennlige milliardæren Alisher Usmanov. Sova-direktør Alexander
Verkhovskij mener at dette gjør det lettere for russiske myndigheter å få
tilgang til VKontakte-kontoer enn hos utenlandske nettsamfunn.
Oligarken
Alisher Usmanov er én av Russlands rikeste menn og har tette bånd til den
russiske regjeringen. Han eier Russlands mest populære nettsted VKontakte.
Bubejevs
forsvarer hevdet at personverninnstillinger på VKontakte gjorde at siden hans
kun var tilgjengelig til ham og tolv av hans venner. Hans forsvarer sier til AP
hun ikke har noen forklaring på hvordan sikkerhetsstyrkene fant hans innlegg
med mindre de fikk tilgang til kontoen fra VKontakte.
VKontakte ville
ikke kommentere saken da nyhetsbyrået kontaktet dem.
Nedgang i
rasistisk vold
Russland
opplevde en bølge av rasistisk vold mot asiatiske gjestearbeidere i landet
tidlig på 2000-tallet, men tallet på angrep sank drastisk etter at flere
titalls nynazister fikk lange fengselsdommer for ekstremisme.
Menneskerettsaktivister
og advokater som har jobbet med ekstremisme-saker sier at nedgangen i voldelig
hatkriminalitet fikk politi og etterforskere til å straffeforfølge mennesker for
ikkevoldelige fornærmelser, for å vise at man bekjempet ekstremisme, ifølge AP.
Pedja Kalajdzic
