fredag 29 juli 2016

Ryssland idag

The Daily Vertical: The Kremlin's War on Women


July 28, 2016

There's a couple disturbing things that may have escaped everybody's attention amid all the excitement this week.

Federation Council deputy Yelena Mizulina has just submitted draft legislation to Russia's parliament that would decriminalize domestic violence.

And days earlier, Anton Tsvetkov, a senior official with Russia's Civic Chamber warned women that they could face criminal charges if they use excessive force in resisting rape attempts.

Yeah, you heard that right. 

So Vladimir Putin's regime long ago declared war on gays and lesbians. And now, it appears, it's declaring war on women.

But this isn't happening in a vacuum. The Kremlin's moves to decriminalize wife beating and prevent women from resisting rapists is happening amid rising awareness of sexual violence.

Earlier this summer, Ukrainian social activist Anastasia Melnichenko shared her experience with sexual violence under the hashtag #янебоюсьсказати -- Ukrainian for #IAmNotAftaidToSay. 

And she encouraged others to break taboos and do the same.


The hashtag took off, not just in Ukrainian but in its Russia version -- #янебоюсьсказат --as well. 

The online campaign sparked widespread public discussion and exposed the extent of the problem in both countries.

But such discussion has not been welcomed by the Russian authorities, who profess to champion so-called traditional values and distrust civic activism of any kind.

And they probably weren't enamored with the fact that the #IAmNotAftaidToSay movement originated in a Ukrainian civil society the Kremlin abhors. 

So rather than deal with the problem, the Kremlin has apparently opted to double down on the status quo.

Brian Whitmore

fredag 1 juli 2016

Russian fined for reposting that the USSR & Nazi Germany invaded Poland


July 1, 2016

37-year-old Vladimir Luzgin has been convicted and fined 200 thousand roubles for reposting on his social network page a text which correctly states that the Soviet Union, in collaboration with the Nazis, invaded Poland in 1939.  A Russian prosecutor claimed and a court in Perm accepted that Luzgin was guilty of posting “knowingly false information”.

Kommersant reports that Luzgin is the first person in the Perm region (and probably in Russia) to face criminal prosecution under a highly controversial law envisaging anything from fines to five years’ imprisonment for so-called ‘rehabilitation of Nazism’.  The law, signed by President Vladimir Putin in May 2014, was an earlier opus from Yelena Yarovaya, co-author of a recently adopted and terrifying repressive ‘anti-terrorist bill’. 

The law claims to be aimed at opposing the glorification of Nazism and distortion of historical memory.  The renowned Sova Centre disagrees and believes its aim is to prohibit historical discussion. 

In fact, the Perm ruling effectively criminalizes mention of inconvenient historical fact.  The article “15 facts about Banderites, or what the Kremlin is silent about” contains some contentious assertions about the Ukrainian nationalist leader Stepan Bandera and the Ukrainian Insurgent Army [UPA], and is certainly not expressed in the language historians would use.  Luzgin, however, was mainly prosecuted over the following:

The communists and Germany jointly invaded Poland, sparking off the Second World War.  That is, communism and Nazism closely collaborated, yet for some reason they blame Bandera who was in a German concentration camp for declaring Ukrainian independence”. 

The prosecution claimed that this contradicted “facts established by the Nuremberg Tribunal”.  The reference to the Nuremberg Trials was doubtless intended to give the law some respectability, but only accentuates the absurdity of the situation.  Any reputable historian will confirm that the Soviet Union invaded what was then Poland on September 17, 1939. 

They could hardly deny it when the Molotov-Ribbentrop Pact and its secret protocols carving up Poland between the Soviet Union and Germany have long been public knowledge. 

Yet the dean of the Perm University’s History Faculty Alexander Vertinsky still appeared as a witness for the prosecution and claimed that the material contained “statements that do not correspond with the position accepted at international level”.

Even if the statements which Luzgin only reposted on his personal VKontakte page had been incorrect, the criminal prosecution would be extremely disturbing. 

Given that Luzgin has effectively been convicted of reposting facts that Putin’s Russia prefers to whitewash, but which it cannot change, the court trial is chilling. 

The ruling was unfortunately not surprising given the direction Putin’s Russia has been moving, towards whitewashing the crimes committed by bloody dictator Joseph Stalin and further restricting access to archival documents. 

In parallel with its military aggression against Ukraine, the Kremlin has been trying to reinstate the Soviet narrative about the Second World War in which details of the first almost 2 years during which the Soviet Union was Hitler’s ally are blurred, and the collaboration justified. 

At a press conference with German Chancellor Angela Merkel on May 10, 2015, Putin defended the Molotov-Ribbentrop Pact, claiming that the Soviet Union was being left to face Hitler’s Germany by itself.   Russia’s culture minister Vladimir Medinsky called the pact a "colossal achievement of Stalin’s diplomacy."  

Things got even worse soon afterwards.  On September 20, 2015, Russia’s ambassador to Venezuela Vladimir Zayemsky claimed that the Soviet Union did not invade Poland on September 17, 1939 and that it was in fact Poland, not the USSR, that collaborated with Nazi Germany.  He wrote that “the alleged invasion by Soviet forces of Poland in 1939 is a lie” and went on to claim that although Poland was the first victim of WWII, it tried to be “Hitler’s faithful ally” in the period before the War.  “It was Warsaw’s pro-fascist stand which made a treaty of cooperation between the USSR, Czechoslovakia and France impossible”, he alleged.  The same offensive attempts to rewrite history were presented by Russia’s ambassador to Poland Sergey Andreyev a few days later, speaking on Polish television. 

Andreyev claimed that the Soviet invasion on September 17 had not been an act of aggression, but a defensive act to ensure the security of the USSR.

An argument eerily close to Putin’s attempts to justify Russia’s invasion and annexation of Crimea in 2014. 

Halya Coynash

Big Putin is watching you


29. Juni 2016

Ein neues russisches Gesetz soll den Anti-Terror-Kampf stärken. Nebenbei erlaubt es auch die Massenüberwachung durch den Geheimdienst. Experten zweifeln, ob sich das Gesetz technisch umsetzen läßt.

Ein neues Gesetz soll die Menschen in Rußland zu gläsernen Bürgern machen – Präsident Wladimir Putin muß es nur noch unterzeichnen.

Edward Snowden, der ehemalige Mitarbeiter des US-Geheimdienstes NSA, ist aus einem Land geflohen, das er wegen seiner Massenüberwachung kritisierte. Nun wird ironischerweise Rußland, das Land, das dem Whistleblower Asyl gewährte, eine Massenüberwachung einführen, die – sollte sie vollständig umgesetzt werden – vergleichbare Programme anderer Staaten weit übertrifft.

Snowden kritisierte am Wochenende das russische "Big-Brother-Gesetz" per Twitter als eine "nicht umsetzbare, nicht zu rechtfertigende Verletzung der Rechte", das Gesetz dürfe "nie unterschrieben werden".

Einen Ratschlag, den die russischen Behörden geflissentlich ignorierten: Der Föderationsrat, die obere Kammer des russischen Parlaments, stimmte am Mittwoch für das entsprechende Gesetzespaket. Die untere Kammer hatte es bereits am vergangenen Freitag verabschiedet, jetzt muß das Gesetz noch von Rußlands Präsident Wladimir Putin unterzeichnet werden.

Gläserne Bürger in einem Überwachungsstaat

Formell geht es um die Verschärfung von Anti-Terror-Maßnahmen. Doch die neuen Regeln könnten einen Überwachungsstaat erschaffen, in dem jeder zum gläsernen Bürger wird: Das Gesetz verpflichtet russische Mobilfunkanbieter und Internet-Provider dazu, die Inhalte aller Telefonate sowie alle Nachrichten, Bilder und Videos, die Nutzer austauschen, sechs Monate lang zu speichern.

Dem russischen Geheimdienst müssen sie jederzeit Zugriff darauf gewähren. Metadaten sollen drei Jahre lang gespeichert werden, der Geheimdienst soll außerdem Zugang zu verschlüsselter Kommunikation erhalten. IT-Firmen und Experten zweifeln jedoch daran, daß dieses Gesetz technisch und wirtschaftlich überhaupt umsetzbar sei.

Die Verschärfung der Anti-Terror-Maßnahmen erfolgte in den letzten Arbeitstagen des aktuellen Parlaments, die Verabschiedung verlief dementsprechend hastig. Kurz vor der zweiten und dritten Lesung wurden noch höchst umstrittene Punkte aus dem Entwurf entfernt, die in einigen Fällen den Entzug der russischen Staatsbürgerschaft und Ausreiseverbote vorsahen.

Menschenrechtler kritisieren weitere Aspekte des Pakets. So werden Personen, die von der Vorbereitung bestimmter Verbrechen wissen, aber die Behörden nicht informieren – etwa bei einem Terroranschlag oder einem "bewaffneten Aufstand" – mit bis zu einem Jahr Gefängnis bestraft. Für "Anstiftung" zu Massenunruhen wird eine Haftstrafe von fünf bis zehn Jahren eingeführt.

Das neue Gesetz sieht zudem verschärfte Strafen vor für extremistische Tätigkeiten und Rekrutierung vor. In der Vergangenheit nutzten russische Behörden die Anti-Extremismus-Gesetze bereits häufig, um nicht nur gegen Terroristen, sondern auch gegen Regimekritiker vorzugehen.

Mobilfunkanbieter fürchten Verluste über Jahre

Vor der Abstimmung hatten die vier größten Mobilfunkanbieter Rußlands einen gemeinsamen Brief an die Vorsitzende des Föderationsrates, Valentina Matwijenko, verfaßt, mit der Bitte, das Gesetz abzulehnen. Sie schätzten die Ausgaben für Bau und Instandhaltung von entsprechenden Datenzentren auf rund 30 Milliarden Euro.

Für die Mobilfunkanbieter würde das Verluste für mehrere Jahre bedeuten. Sie verweisen darauf, daß es in Rußland derzeit keine Technologie gibt, um Daten in diesem Umfang zu verwalten und in ihnen nach Informationen zu suchen.

Die entsprechende Software müßte bei ausländischen Herstellern eingekauft werden. Die Bedenken der Branche sind, daß Entwicklungen für mehrere Jahre gestoppt werden, die Tarife für die Nutzer steigen und dabei die Qualität sinke, sollten die Überwachungsmaßnahmen umgesetzt werden.

Die Gesetze seien "sinnlos und absolut nicht umsetzbar", sagte Andrej Soldatow, ein russischer Investigativjournalist und Experte für Geheimdienste und Überwachung. Als Hindernis nennt er etwa die Ende-zu-Ende-Verschlüsselung, die in Nachrichtendiensten wie WhatsApp oder iMessage auf Apple-Geräten aktiv ist.

Dem neuen Gesetz zufolge müßten Betreiber solcher Messenger-Dienste dem russischen Staat Schlüssel geben, um die Nachrichten zu entziffern. Dazu sind sie aber bei einer Ende-zu-Ende-Verschüsselung rein technisch nicht in der Lage. "Theoretisch dürfen dann in Rußland gar keine iPhones benutzt werden", sagte Soldatow.

"Das Ziel ist, Internetunternehmen einzuschüchtern"

Pawel Durow, der russische Gründer des Messengers Telegram, erklärte bereits, dass er sich nicht ans neue Gesetz halten werde und die russischen Behörden keinen Zugang zu den verschlüsselten Nachrichten bekämen. Der russische Staat könne ihn kaum dazu zwingen, es sei denn, Telegram und ähnliche Messenger würden in Rußland komplett verboten.

Und sogar der russische Telekommunikationsminister Nikolai Nikiforow gibt zu, daß der Teil des Gesetzes, der die Verschlüsselung betrifft, schwer umzusetzen sei. Das Parlamentskomitee, das den Entwurf vorbereitet hat, habe sich nicht einmal die Position des Ministeriums angehört, kritisierte der Minister. "Es wird ernsthafte Fragen bei der konkreten Anwendung geben", sagte Nikiforow. Das Gesetz werde eine ganze Reihe von Zusatzanträgen brauchen.

Der Journalist Soldatow zweifelt daran, daß das Gesetz am Ende tatsächlich in Rußland umgesetzt wird: "Das Ziel ist, Internetunternehmen einzuschüchtern." Denn russische Mobilfunkanbieter und Internet-Provider kooperieren bereits jetzt schon mit dem Staat und müßten bereits seit Jahren dem Geheimdienst Zugang zu ihren Netzen gewähren. Das Ziel des Gesetzes seien also ausländische Unternehmen.

Stärkere Kontrolle von Facebook, Twitter und Google

Rußland versucht nicht zum ersten Mal, Unternehmen wie Facebook, Twitter oder Google stärker zu kontrollieren. Im vergangenen September trat ein Gesetz in Kraft, das IT-Firmen dazu verpflichtet, Daten russischer Staatsbürger auf Servern zu speichern, die sich physisch in Rußland befinden.

Diese Regeln waren praktisch nicht umsetzbar. Facebook und Twitter führten zwar Gespräche mit russischen Behörden, doch haben sie ihre Server bis jetzt nicht nach Rußland verlegt.

"Seit dem vergangenen Jahr verstößt Facebook faktisch gegen russisches Recht", sagte der Journalist Soldatow. Das könnte als Anlaß dienen, um die Arbeit des Unternehmens in Rußland zu stoppen: "Es wäre eine politische Entscheidung, Facebook in Rußland zu verbieten, doch bis jetzt ist niemand dazu bereit, sie zu treffen."

Russian FSB guard attacked U.S. diplomat outside Moscow embassy


June 29, 2016

In the early morning of June 6, a uniformed Russian Federal Security Service (FSB) guard stationed outside the U.S. Embassy in Moscow attacked and beat up a U.S. diplomat who was trying to enter the compound, according to four U.S. officials who were briefed on the incident.

This previously unreported attack occurred just steps from the entrance to the U.S. Embassy complex, which is located in the Presnensky District in Moscow’s city center. After being tackled by the FSB guard, the diplomat suffered a broken shoulder, among other injuries. He was eventually able to enter the embassy and was then flown out of Russia to receive urgent medical attention, administration officials confirmed to me. He remains outside of Russia.

The attack caused a diplomatic episode behind the scenes that has not surfaced until now. The State Department in Washington called in Russian Ambassador Sergey I. Kislyak to complain about the incident, an administration official said.

The motive for the attack remains unclear. One U.S. official told me that the diplomat was seeking refuge in the embassy complex to avoid being detained by the Russian intelligence services. A different U.S. official told me the diplomat may have been working as a spy in Russia under what’s known as “diplomatic cover,” which means he was pretending to be a State Department employee.

Spokesmen for the both the State Department and the CIA declined to comment on the incident or whether or not the diplomat was in fact an undercover U.S. spy.

In 2013, Russian intelligence services arrested U.S. diplomat Ryan C. Fogle, whom they accused of secretly working for the CIA. Fogle, who was working as a third secretary in the political section of the U.S. Embassy in Moscow, was arrested carrying various disguises and other tools of spycraft. Russia accused him of trying to recruit Russian intelligence officers.

After interrogating Fogle, the Russian government released him to U.S. officials, but not before humiliating him in the Russian media and chastising the U.S. government for spying inside Russia. Fogle was forced to leave Russia.

If the U.S. diplomat attacked on June 6 was not a spy, U.S. officials have no other explanation for why the FSB guard was trying to stop him from entering the embassy. FSB guards are stationed outside the U.S. Embassy regularly, administration officials said.

Josh Rogin

måndag 20 juni 2016

Slik angriper Russland tyskerne: Hacking, falske nyheter og forbindelser til ytre høyre


19. juni 2016

I Tysklands nye sikkerhetspolitiske retningslinjer går Russland fra å være «partner» til «rival», ifølge en lekkasje i Die Welt. Forholdet mellom Europas to stormakter er iskaldt.

Flere russlandskjennere mener nå at Russland driver en «hybridkrig» mot Tyskland, altså kommer med målrettede ikke-militære angrep. Formålet skal være å destabilisere landet og det ultimate målet å styrte Angela Merkel, slik for eksempel Ruth Forsyth i tenketanken Atlantic Council formulerer det.

Forholdet mellom de to stormaktene i Europa setter dagsorden utover sommeren. Først skal EUs sanksjoner mot Russland på grunn av Ukraina-krigen forlenges med et halvt år, noe som sannsynligvis går igjennom på EU-toppmøtet i slutten av juni. 8–9 juli er det NATO-toppmøte i Warszawa, et møte der nettopp problemene med den store naboen i øst blir hovedtemaet.

For første gang siden den kalde krigen har Tyskland vedtatt å øke bevilgningene til eget forsvar, noe som ikke minst har sammenheng med Putins politikk.

Her er noen eksempler på hvordan Russland lager trøbbel for tyskerne:

Hacking:

I fjor ble Forbundsdagen utsatt for cyberangrep og måtte sette opp hele sitt datasystem på nytt i etterkant. I vår ble partisentralen til Merkels kristeligdemokratiske parti CDU rammet. De ble advart av tyske sikkerhetsmyndigheter i forkant.

Hackergruppen som antas å stå bak begge angrepene, er kjent som «Sofacy» eller «APT 28», skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung. Gruppen skal stå i tett forbindelse til den russiske staten.

Pleier forbindelser til nasjonalister og høyreorienterte:

Russiske flagg er observert under Pegida-demonstrasjoner. Det nye høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland har markert seg som spesielt russlandsvennlig.

Nestleder Alexander Gauland har blant annet hatt møte med Putins personlige sekretær og den beryktede Kreml-nære-ideologen Alexander Dugin. Tidligere i vår avslørte Der Spiegel at ungdomspartiet til AfD, Junge Alternative, har inngått et forbund med ungdomspartiet til Putins parti Forent Russland.

AfD-representant i Europaparlamentet Marcus Pretzell har også besøkt Krim med russisk visum for å delta i et møte med russiske politikere, ifølge Huffington Post.

Hemmelig «hær»:

300 menn skal ifølge tidligere Moskva-korrespondent for Focus, Boris Reitschuster, være identifisert av tyske hemmelige tjenester som en slags paramilitært nettverk for Putin i Tyskland.

Reitschuster skriver om dette i boken Putins verdeckter Krieg, Putins skjulte krig. Bild fulgte opp med en artikkel om "hæren" som skal være en slags sovende gruppe, klar til å slå til hvis det trengs. De fleste av de 300 skal ha bakgrunn fra skolene der det undervises i den russiske kampsporten Systema.

Også folk knyttet til Putins beryktede MC-gjeng Nattulvene, tidligere DDR-elitesoldater sovjetiske/russiske veteranforbund og kriminelle bander skal tilhøre nettverket.

Desinformasjon:

Det mest berømte eksempelet på russisk desinformasjon i Tyskland er «Lisa»-saken i vinter. Den førte også til at tysk etterretningstjeneste på oppdrag fra Merkels kontor etterforsker russisk desinformasjon i Tyskland.

Et annet element i desinformasjonskampanjer er de såkalte trollfabrikkene der folk lønnes av den russiske staten blant annet for å kommentere i sosiale medier. Herfra spres også falske nyheter. Russiske statsmedier er dessuten godt representert på tysk i form av nyhetsportalen Sputnik.de og TV-senderen Deutsch.rt.de

Åpen dør til Tsjetsjenia?

Tallet på asylsøkere fra Tsjetsjenia til Tyskland har økt betraktelig i vår, bekrefter det tyske innenriksdepartementet overfor Die Welt. Ifølge departementet er det ingen ytre årsaker til dette, men representanter for sikkerhetsmyndighetene skal være bekymret for at russerne vil «åpne døren til Tsjetsjenia» for å demonstrere sin makt. Foreløpig er det økningen mer en antallet som bekymrer, mellom mai og januar ankom drøyt 2200 tsjetsjenere.

Det dramatisk forverrede forholdet til Russland vises også i at landet har skiftet status i den nye risikoanalysen for nasjonal sikkerhet som er under forberedelse i Berlin.

I den forrige, som stammer fra 2006, ble Russland kalt «partner». Nå betegnes de som en rival, skriver avisen Die Welt som har fått tak i innholdet i den såkalte hviteboken (skrevet av Forsvarsdepartementet, journ.anm.) som skal vedtas av Merkel-regjeringen før sommerferien.

Her heter det også at den tyske regjeringen er spesielt bekymret for russernes «hybride instrumenter som målrettet skal viske ut grensen mellom krig og fred».

Nestleder i Forbundsdagens utenrikskomité, sosialdemokraten Franz Thönnes, vil ikke kommentere «hviteboken» siden det fortsatt er et regjeringsinternt dokument. Men på spørsmål om hvorvidt Russland er en trussel for Tyskland, svarer han på epost at "Russland er for tiden en på alle måter politisk og strategisk utfordring." Han lister opp følgende problemer:

  • De enorme militæraktivitetene og demonstrative øvelser
  • Provoserende aksjoner med militære fly uten transpondere (de kan altså ikke fanges opp av flygeledere som styrer sivil luftfart, journ.anm.) og ubåter
  • Harde retoriske angrep med henvisning til atomvåpen
  • Bruken av hybridkrig-metoder
  • Cyberangrep mot EU-medlemmer og NATO
  • Samarbeid med høyrepopulistiske bevegelser i Europa
– Dette er bestemt ikke noe som kan betraktes som å fremme sikkerheten, kommenterer han. Samtidig understreker Thönnes at det er essensielt å holde dialogen med Russland åpen. Han tror også at den såkalte «røde telefonen», altså en direkteforbindelse mellom NATOs og Russlands militære ledelser som nylig ble vedtatt gjeninnført, vil bidra til å minimere risikoen som kan oppstå på grunn av manglende informasjon og overreaksjoner.

– Hovedlinjen bør være så mye sikkerhet som nødvendig, og så mye dialog og samarbeid som mulig, for å opparbeide den tapte tilliten igjen, skriver Thönnes.

Russland prøver "å skape en atmosfære av samhandling"

«Hviteboken» har fått mye omtale i russiske statlige medier og Kreml var raskt ute med sin bekymring over omtalen av Russland:

– Dette vil være en åpenbar misforståelse, sa Putins pressetalsmann Dmitri Peskov, og hevdet at Russland utelukkende prøver «å skape en atmosfære av samhandling og gjensidige samarbeid på det europeiske kontinentet».

Tysklands ambassadør i Russland, Rudiger von Fritsch, forsøkte å dempe inntrykket:
– La oss ikke bry oss om propaganda og heller jobbe sammen med våre store prosjekter, sa han i det tysk-russiske forumet dagen etter, ifølge Interfax. von Fritsch omtalte lekkasjen som «bare spekulasjoner».

– Dokumentet er jo ikke publisert.

– Tyskland er mer falk enn due

– Stemningen i Tyskland overfor Russland har forandret seg veldig de siste tre årene. Skepsisen særlig mot Putin er økt. Tyskland er nå mer en falk enn en due, sier Andreas Umland, tysk russlandsekspert ved Institutt for euroatlantisk samarbeid i Kiev.

Han ville ikke betegne det russerne driver med overfor Tyskland som hybridkrig.

– Det er en god betegnelse på hva Ukraina er utsatt for, men når det kommer til Tyskland handler det mest om informasjonsforvrengning og propaganda.

Umland tror verken på at Tyskland er noe spesielt utsatt land i EU eller at det er noe uttalt mål i Kreml å ville styrte Angela Merkel.

– Men Merkel var jo vennligere innstilt til Putin før. Avgangen hennes ville blitt sett på som noe positivt.

Han påpeker også at det må skilles mellom hva som er russisk innenrikspolitikk og hva som er rettet utover. «Lisa»-saken og all den forvridde skremselspropagandaen om hvordan Tyskland står på randen av sammenbrudd på grunn av flyktningkrisen, er beregnet på russerne selv.

– Har Tyskland noen god strategi for å møte de russiske angrepene?

– Tidligere hadde man ikke det, det var for mange som var opptatt av å ha et godt forhold til Russland. Nå er de mye mer realistiske og har mange gode motaksjoner.

Umland er ellers skeptisk til at NATO svarer på russernes militære provokasjoner militært, slik at spenningen økes i blant annet Østersjø-området.

– Slike militære svar styrker bare Putin, sier han. Etter Umlands mening burde heller NATO og Europa svare med flere sanksjoner mot russisk elite som oppholder seg i Vesten. At russisk propaganda og falske nyheter avsløres, er også essensielt.

Ingrid Brekke

I Vesten har folk begynt å gifte seg med hunder og griser, forteller den russiske programlederen


18. juni 2016

Her er propaganda og desinformasjon helt dagligdags, skriver Moskva-korrespondent Per Anders Johansen.

En del av jobben som korrespondent er også å følge TV-ruten fra Kreml. Det er en absurd, mørk og paranoid verden.

Her er noen små glimt fra mørket siste uke, i tillegg til innslaget om ekteskap mellom mennesker og dyr som ble vist av TV-kanalen Ren-TV:

På nyhetskanalen Russia 24 vises bilder av tyske soldater på NATO-øvelsen Anakonda i 2016, kryssklippet til bilder fra krigen av SS-soldater. Programlederen spør retorisk om NATO og tyskerne ønsker å erobre alt land til Svartehavet.

Så kommer en lang reportasje om nazister på marsj i Tyskland, etterfulgt av en historie om pedofile engelskmenn.

Ikke rart at mine venner i Moskva sier at jeg må slutte å se på TV.

Tyskere og russere som partnere og rivaler

Tyske diplomater fikk et sjokk da de reiste til Kaliningrad 9. mai for å feire Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland.

Lokalmedier fremstilte diplomatene som spioner, mens det tysk-russiske hus ble betegnet som en gigantisk etterretningssentral.

Tyskerne følger tettere med på hva som skjer i Russland enn noen andre i Vesten.

Derfor er debatten som pågår i Tyskland nå så viktig.

Spindoktorene i Kreml gjør hva de vil

Når Die Welt skriver at Russland nå er "rival", brukes det i Moskva til å bekrefte Kremls verdensbilde:

"Alle er ute etter russere. Selv tyskerne ser på oss som fiender nå".

NATOs siste militærøvelser i Polen gir Putin enda mer drahjelp i opinionen.
Slik spinner mediehjulet rundt og rundt.

– Vi presenterer bare et alternativt nyhetsbilde, sier Russia Today og Sputnik.

Dette handler om noe annet enn dårlig journalistikk og propaganda, som vi også finner mye av i Tyskland, USA og Norge.

Forskjellen er at spindoktorene i Kreml mangler motkrefter. De har ingen sperrer.

De kan rett og slett diktere redaktørene i ukentlige møter.

Kreml-spindoktorenes jobb er å sørge for at Putin beholder makten.

Russland bortenfor TV-skjermen

Når desinformasjonen blir for grov, er det viktig å huske at det er lysår mellom fjernsynsrutene og hverdagen i Russland.

Selv om 8 av 10 russere har TV som viktigste nyhetskilde, sier 59 prosent at de ikke stoler på det de får servert, ifølge målinger fra Levada-senteret.

Siste medietrend er at russere går tilbake til å bruke venner og familie som kilde, slik de gjorde i Sovjet-tiden.

Vanlige russere drømmer om at den økonomiske krisen skal gå over, og at de igjen skal få råd til en ferie i Italia eller Tyrkia.

Små lyspunkter som drukner

Tyskere innser at Putin ønsker et svekket NATO og EU, støtter ytterliggående høyrepartier og gjerne kunne tenke seg å bli kvitt Merkel.

Likevel mener seks av 10 tyskere at det er viktigere med gode økonomiske forbindelser med Russland, enn å være tøffe i utenrikspolitiske krangler, ifølge målingsinstituttet Pew.

Jeg tror pragmatiske politikere i Berlin vil konkludere med at tiden er inne for å holde hodet kaldt.

Dessuten er det flere små tegn på at konfliktnivået mellom Russland og Vesten sakte kan være på vei ned.

Dialogen er intensivert, politikere har begynt å snakke sammen igjen, små og store handelsavtaler blir gjort. I Ukraina har fangeutvekslingene kommet i gang.

Desinformasjonens tidsalder

I stua i Moskva fortsetter strømmen av absurde TV-nyheter. Endelig dukker Putin opp på skjermen, slik jeg vet han gjør i hver eneste sending.

Som TV-seer puster jeg nesten lettet ut.

Han fremstår som et reflektert og ansvarlig menneske som redder meg fra kaoset.

Slik er det å være putinifisert. Men det betyr ikke at jeg vil invadere Latvia i morgen.

Jeg tror desinformasjonen har større gjennomslag enn for 15 år tilbake. Det er lettere å spre en løgn når mediehusene styres av klikk og nyhetsstrømmen fra Facebook bestemmes av algoritmer.

Daglig får jeg innspill fra lesere hjemme i Norge som faktisk tror at Russia Today og Sputnik er seriøse kilder på linje med BBC, Aftenposten eller NRK.

Sakte glir vi inn i en virkelighet av kynisme og mistillit. Her har russerne vært lenge.

En verden hvor ingenting lenger er sant. Og hvor alt kan skje.